Portrett: Lars Gule – religionskritikeren

En halvtime før avtalt tid sitter han der klar for å intervjues. Det er ikke rart at han kritiserer muslimer for ikke å være punktlige. Om fire timer skal han reise til Bergen til et møte med Usman Rana i Studentersamfundet med sekularisering som tema. Det er en alvorlig mann jeg møter på en restaurant kun et kvartal fra Humanetisk Forbund.

Lars Gule var i perioden 2000 til 2005 generalsekretær i Humanetisk Forbund og er kjent for sin krasse kritikk av religion – ikke minst av fundamentalistisk islam. Han var aktiv i nettkampanjen mot Senterpartiets forslag om utvidelsen av blasfemiparagrafen, noe som førte til at forslaget ble trukket. Det er åpenbart at denne loven ville begrenset ham mer enn de fleste.

Lars Gule tror ikke på noen guder.

– Hva fikk deg til å bli ateist?

Hamas angriper i stor grad sivile. Dette er terrorisme og ikke akseptabelt.

– Det har jeg vært siden tenårene, så det var ikke nytt for meg da jeg ble generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Human-Etisk Forbund er heller ikke en organisasjon for ateister. Det finnes også mange agnostikere i forbundet.  

– Det som fikk meg til å bli ateist er det meningløse i religiøs tro. For det første kan ikke alle religioner være riktige på en gang. For det andre er selve gudsbegrepet meningsløst for meg. Det er ikke mulig for en gud å ha alle de egenskapene som religiøse mennesker tillegger sin gud eller sine guder.

– Hvilken religion tror du kunne ha passet deg?

– Rent filosofisk er det kanskje visse former i buddhistisk tenking som står den ateistiske posisjon nærmest. Jeg kan i dag ikke se noen religion som kan endre min filosofiske posisjon. Selvfølgelig har jeg mange ganger spurt meg selv om Gud likevel kan finnes, men når jeg tenker grundig gjennom dette, blir det klarere og klarere for meg at gudsforestillingen er en absurditet rett og slett.

Muslimer i Norge

I etterkant av Al Qaidas trusler mot Norge uttrykte Gule at ”religiøse fanatikere som har islam som politisk program, er en av vår tids største trusler mot demokrati, menneskerettigheter og andre moderne verdier”.

– Er muslimer en fare for Norge?

Gule er åpenbart vant til vanskelige journalister og skjuler sine korte tenkepauser bak kremting.

– Nei, de er ikke det, sier han etter pausen. 

– Det kan selvsagt være noen, enten forbrytere eller noen som planlegger terrorhandlinger. Men det er snakk om et forsvinnende lite mindretall. De fleste som bor i Norge er skikkelige mennesker som overhodet ikke er noen fare for det norske samfunnet.

Tror du muslimsk ungdom i Norge radikaliseres i økende grad?

– Det er et interessant spørsmål, men jeg vet ikke helt om det er en økning. Kanskje det er en del ting som tyder på det, hvis vi antar at vi har lignende sosiale prosesser i Norge som i andre land. Jeg kjenner ikke til sikre data og undersøkelser om dette, men så langt jeg kan se så er det snakk om veldig små grupper, og ut fra det overvåkningspolitiet sier har vi ikke noen grunn til å tro at dette er noe alvorlig problem i Norge. 

– Tror du vi i Norge vil kunne se terrorisme og ungdomsopprører utført av muslimer slik resten av Europa har sett?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg syns også at det er veldig farlig å blande sammen disse forskjellige forholdene, men det er dessverre mange som gjør det. I London og Madrid var det religiøse fundamentalister som sto bak angrepene og ville ramme tilfeldige og uskyldige sivile. 

– Dette er ikke bare klassisk terror, men moderne terror av verste sort. Opptøyene i Frankrike og Danmark derimot handler om sosial og politisk marginalisering, og protest mot sosiale og økonomiske forhold. Det er ikke noe spesielt muslimsk ved det. Denne typen protester og opptøyer kjenner vi fra mange ulike steder. Noen ganger kan religionen og den kulturelle bakgrunn spille en ekstra rolle i å mobilisere til slike protester. Andre ganger er det sosial klasse eller etnisk bakgrunn som er det viktigste. I Frankrike handlet dette om innvandrerungdom og ikke primært om muslimer. Det er de innvandringskritiske og fremmedfiendtlige som lager en uriktig blanding av disse forholdene.

– Hva syns du om Tariq Ramadans forslag om å utdanne imamer i Norge?

– Det er helt utmerket at man søker utdanning og vil ha utdannede imamer som kjenner forholdene i det samfunnet de bor i, men det skal ikke være en statlig oppgave å utdanne religiøse ledere. Det gjelder verken imamer, prester eller rabbinere. Utdanningen som tilbys på universitet eller høyskoler, skal være basert på fakta og ikke religiøs overtro.

Terroristen Gule

I 1977 ble Gule arrestert på flyplassen i Beirut med sprengstoff gjemt mellom bokpermer i ryggsekken. Han var på vei til Israel for å gjennomføre en bombeaksjon i regi av den palestinske frigjøringsorganisasjonen PFLP.

– Jeg ville gjøre dette for å markere at det var ti år siden seksdagerskrigen – da Vestbredden og Gaza ble okkupert – og at palestinerne fortsatt ikke hadde en egen stat.

Lars Gule ble sittende et halvt år i libanesisk fengsel hvor han ble utsatt for både fysisk og psykisk tortur.

– Jeg ble utsatt for slag og en kort stund også den så kalte papegøyepinnen – en form for tortur med slag under fotsålene. Det kom ofte trusler om å bli skutt, lite mat, håndjern og bind for øynene i et par døgn. Hendelsen har påvirket meg mentalt. Det er erfaringer som selvfølgelig er med meg hele tida. Det har faktisk vært med på å styre min politiske og moral-filosofiske utvikling i retning av menneskerettigheter, respekt for menneskeverdet og at man må legge rettsikkerhet til grunn for behandling av mennesker som anklages for forbrytelser.

– Du er blitt omtalt som «Norges første internasjonale terrorist». Føler du deg beæret av denne tittelen?

– Nei, og påstanden er jo heller ikke riktig. Jeg gjennomførte aldri noen terroraksjon og kan derfor heller ikke være noen terrorist. Så dette er i veldig stor grad en myte. Men det kan jo bli fine avisoverskrifter av slikt.

Han avviser hele tiden at han ville delta i terrorisme, men beskriver sitt engasjement som «antiimperialistisk» og har lite til overs for dagens terrorister.

– Det er legitimt å gjennomføre aksjoner mot soldater, men jeg har ikke sans for de frigjøringsbevegelser som bruker terror i sin kamp. Hamas angriper i stor grad sivile og bruker selvmordbomber som rammer sivile mål. De skyter raketter som er innstilt unøyaktig og er rettet mot sivile mål. Dette er terrorisme og ikke akseptabelt.

Opptatt av mye

Gule er en opptatt mann og svært fremtredende i mediebildet.

– Hvilke saker opptar deg mest for tiden?

– Åh ja, det er så mye. Det er klart jeg har vært opptatt av det som skjer i Gaza. Palestina-konflikten er jeg jo opptatt av å følge hele tiden, av personlige og faglige grunner. Fremveksten av islamofobi og antisemittisme i vårt samfunn opptar meg også. Dessuten er jeg opptatt av en sak som kunne blitt et justismord. Det dreier seg om en person anklaget for omfattende mishandling uten at det finnes tilstrekkelig bevis for det.

– Jeg blir skremt over hvordan politiet faktisk forsøker å manipulere situasjonen på bakgrunn av fornærmedes forklaringer uten at de bryr seg om å gjøre den nødvendige etterforskningen. Det skjer stadig noe som det er verdt og nødvendig å engasjere seg i.

Palestinsk samboer

– Hvordan ser du deg selv om 10 år?

– Hmm, Jeg er blitt så gammel at jeg om ti år nærmer meg pensjonsalderen. Men i de neste tre-fire årene har jeg tenkt å jobbe med ulike forskningprosjekter, blant annet et som handler om profesjonpraksiser i det flerkulturelle samfunnet, og om islam og politisk islam.

Du har en palestinsk samboer – hvordan er det å være i et flerkulturelt forhold i Norge i dag?

– Det går ganske bra det, smiler han. Vi har vært sammen i ti år. 

– Tror du at du kommer til å bli religiøs på eldre dager?

– Det tror jeg absolutt ikke!  


Ordforklaringer:

ateist: person som mener at det ikke finnes noen gud

agostiker: person som mener at man ikke kan vite noe sikkert om Gud finnes eller ikke

absurd: meningsløs, urimelig

sivil: ikke-militær


Fakta
om Lars Gule:

Navn: Lars Gule

Alder: 53

Utdanning: Studert historie, filosofi og samfunnskunnskap og tok
doktorgrad om utviklingsoppfatninger i vestlige og arabisk/islamske
kulturer ved Universitet i Bergen.

Yrke: Førsteamanuensis ved Avdeling
for lærerutdanning og internasjonale studier og post doctor ved Senter
for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund fra 2000 til 2005.

Nasjonalt og internasjonalt kjent: Da han ble involvert i den
palestinske kampen mot Israel og arrestert i Beirut med sprengstoff i
bagasjen i 1977.