- Privatskoler, det nye Norge og kunnskapsministeren! - 16.04.2006
- Julenissen kom ikke til Fatim - 15.04.2006
- Afrikaneres møte med politiet er vanskelig - 07.04.2006
I år er det Stortingsvalg, og igjen er det flere personer med innvandrerbakgrunn som skal delta i valget. Men tar de politiske partiene virkelig disse gruppene på alvor når de setter opp sine partiprogram?
Ser partiene at denne gruppen vi så populært kaller: ”Det flerkulturelle Norge”, er mer sammensatt enn vi aner?
At mennesker som kommer til Norge har de samme behov, uansett hvor de kommer fra og hvorfor de kommer, er ikke riktig. Man må gå inn å se nøye på alle faktorer som kan ha betydning for å få til en god og positiv integrering i det norske samfunnet.
I mange tilfeller sees det ikke på hvilken utdanning de har, slik at vi faktisk kan dra nytte av den kunnskap de har. Dette har vi sett gjentagne ganger i mediene, der det slås opp at lege jobber som taxisjåfør, o.l. Det kan jo ikke være tvil om at en grundig analyse av tidligere utdannelse og yrkeskarriere, lettere kan få disse menneskene integrert, gjennom å få de inn der de ønsker å være og med det de ønsker å jobbe med.
På samme måte må man også se på hvilke grupper de tilhører og hvilke deler av verden de kommer fra. Her vil det også variere hva slags behov de enkelte har, og hvilke tiltak man må sette inn. Noen trenger mer hjelp enn andre, noen er lettere å integrere enn andre.
Ser vi på statistikken, ser vi også at nordmenn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de som ikke fullfører høyere utdanning. Dette i seg selv er alarmerende, fordi man også vil finne de igjen som overrepresentert blant de arbeidsledige. Her åpner det seg mange farer, så som kriminalitet, rusmisbruk, vold. Å sette inn tiltak for å rette opp dette, er noe av det viktigste vår politikere kan gjøre. Og de må reagere raskt. Allerede i det neste statsbudsjett må det settes av midler for å bidra til å rette opp disse skjevhetene.
En nøyere gjennomgang av statistikken understreker hva jeg tidligere skrev, om variasjoner innen ulike grupper. Såvel geografisk bosetting som religiøs og kulturell tilhørighet har betydning, det samme gjelder også kjønn. Dette indikerer at man må differensiere innsatsen og tiltakene, for å oppnå best mulig resultat.
Manglende norskkunnskaper er også et område som begrenser integreringen og skaper isolasjon. Også her er det store variasjoner gruppene i mellom, og man må sette inn mer målrettede tiltak. Å redusere morsmålsundervisningen i skolen, er definitivt ikke veien å gå. Gjentatte studier har vist at elevene med innvandrerbakgrunn, lettere lærer norsk om de får tilstrekkelig undervisning i sitt morsmål. Skal man lykkes med integrering, må man intensivere norskopplæringen, samt også vektlegge undervisning innen samfunnskunnskap.
Mange opplever at man møter betydelige hindre i den norske hverdagen, når skjemaer skal utfylles og offentlige kontorer besøkes.
Med ulik kulturell og religiøs bakgrunn, stilles det store krav til en grundig vurdering av den enkeltes behov, ikke bare putte alle i en bås, og håpe på det beste. Man må gå i dybden og stille til rådighet de hjelpemidler og den bistand som er nødvendig. Her kan det ikke stå på kommunale budsjetter, men dette er et nasjonalt ansvar, som Stortingspolitikerne må ta på alvor.
For at det norske samfunnet skal være godt å leve i, forutsetter det at alle har forutsetning for å delta aktivt, og være en del av dette. Her legges grunnlaget for et godt liv, en utdannelse, yrkeskarriere og et godt sosialt liv. Å ikke gi grupper den hjelp som behøves, kan få store konsekvenser. Kan en mer målrettet innsats være med på å redusere kriminalitet og vold, senke arbeidsledigheten og sosiale skiller, er dette vel anvendte midler.
Når vi skal velge nytt Storting, er det kanskje på tide å stille seg spørmål, om vi tar nok hensyn til at Norge er blitt flerkulturelt, at vi har en betydelig gruppe mennesker som har sin opprinnelse fra et annet land. Joda, mange er både annen og tredje generasjons innvandrer, men makter vi å ta hensyn til de?
Har partiene viet nok plass til deres interesser og behov? Får vi flere Stortingspolitikere med innvandrerbakgrunn? Vies det plass nok i de politiske partienes partiprogram til saker som støtter opp under mellommenneskelige relasjoner? Dessverre ser vi at landets beboere stadig blir mer og mer egoistiske og selvopptatte, og som et resultat av dette, justeres også politikken i den retning. Ikke noe parti vil si at de vil øke skattene for å sette inn tiltak på ulike områder, for å ”løse” diverse problemer. Det er kanskje på tide at vi løfter litt på nisselua, og innser at mye kan bli bedre, men det har en pris. Men resultatet vil bli et bedre sammfunn, der vi kan leve i harmonisk fellesskap på tvers av kulturelle, rasemessige eller religiøse skillelinjer.
Skal vi forstå situasjonen, må vi også lytte og lære, vise hensyn, tilpasse og justere. Alt var ikke så meget bedre før. Og det er lov å lære av feil, skifte mening.
Vi har alle et ønske om at Norge skal være et godt land å bo i. Det skal da gjelde alle? Da må vi også gi like muligheter for alle, ikke bare noen. Oppmuntre til utdannelse, sette inn tiltak for å hindre at grupper faller utenfor. Nettopp her ser vi at vi må behandle gruppene individuelt, ja, nesten ned til hver enkelt.
