Giske kveler mediemangfoldet

“There was fifty-seven channels and nothing on”, sang Bruce Springsteen i 1992. En av årsakene til dette er at kanalene er svært like i innhold og programprofil. Samme utfordring gjelder også for avisene.

Forklaringen er hard konkurranse om annonsepengene. Meningsledende aviser som Morgenbladet, Ny Tid og Utrop får mindre enn 10 prosent av inntekten fra annonser. Kulturrådet fordeler støtte til disse publikasjonene. Denne posten er styrket med drøye én million kroner i statsbudsjettet som ble lagt fram nylig. Hele 11 publikasjoner skal dele dette mellom seg. Er det slik Giske skal sikre mangfold i media?

Selv det å doble støtten til de elleve ukeavisene vil ikke koste Giske mer enn en drøy fjerdedel av det Dagsavisen alene mottar årlig, skriver debatt- og kronikkredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås.

Er det så mulig å si, ut fra pengestrømmen alene, at Giske står for en tydelig kulturpolitikk? Nei. Den er sterk – men ikke tydelig. Mangelen på en profil er profilen. Litt til mange, enda litt mer til noen få, og får du ikke i år, får du neste år, skriver Åmås videre om Giskes kulturbudsjett.

I følge statsbudsjettet er det kun noen utvalgte aktører i kulturlivet som får økt driftstilskudd i forbindelse med Mangfoldsåret 2008, mens andre er utelatt. Hvilke kriterier som er lagt til grunn for utvelgelsen av aktører står det ikke noe om i statsbudsjettet.

Et av målene til Mangfoldsåret er å stimulere nye og eksisterende miljøer som arbeider med å fremme kulturelt mangfold. I Stortingsmelding 17 ”2008 som markeringsår for kulturelt mangfold” heter det: ”Gjennom målrettet arbeid i årene som kommer, skal det kulturpolitisk stimuleres til at aktørene kan utvikle mange ulike tilnærmingsmåter for å utvikle og synliggjøre det kulturelle mangfoldet.”

Men avisen Utrop, som jobber med synliggjøring og som bidrar til mangfold i media, kan ikke forvente noe kulturløft i forbindelse med Mangfoldsåret.