Rett til kvalifisering og høyere utdanning

Utrop presenterer i foreliggende papirutgave en rekke artikler om utdanning. En fundamental rettighet som fører til personlig og samfunnsmessig utvikling er nettopp retten til utdanning. Har de mange tusen som kommer til Norge i voksen alder denne retten i tilstrekkelig grad?

Norge er et av de mest fremskredne samfunn i verden hva gjelder materiell levestandard og utdanningsmuligheter. Allikevel ser vi at situasjonen er dramatisk annerledes, i negativ forstand, for minoritetsspråklige. Det vi ser er at det norske systemet fortsetter å vektlegge de mest grunnleggende behovene som beskyttelse, mat, klær og husly.

Introduksjonsprogrammet og Ny Sjanse-programmet er imidlertid med på å nyansere bildet noe. Flere flaskehalser er ikke lenger fullt så trange. Folk lærer seg norsk fortere og informasjon om muligheter og rettigheter, for eksempel når det gjelder utdanning og kvalifisering, spres mer effektivt.

Norge trenger folk som kan mer enn bare å snakke norsk. Generelt bør det norske systemet bevege seg bort fra synet på innvandrere og flyktninger som billig og villig arbeidskraft. Arbeid og sosiale goder er bra, men ikke nok. Det bør ikke legges skjul på at industrialiserte land tillater og oppfordrer til innvandring nettopp på grunn av udekkede behov på ulike deler av arbeidsmarkedet. Uansett bakgrunnen for innvandring, bør de som kommer gis samme muligheter til personlig utvikling, som resten av befolkningen. Utdanning er en viktig del av denne utviklingen.

Det norske samfunnet har mye å tjene på å satse sterkere på å heve kvalifikasjonene til voksne med minoritetsbakgrunn. De positive effektene for familier der foreldrene føler at de får brukt sine ressurser til fulle er mange. Barna vil føle seg oppmuntret til å ta utdanning, og integreringen vil gå lettere, noe innvandrerfamilier med høyt utdannede foreldre allerede er et bevis på.

Utfordringene er mange, og gjelder ikke bare de som kommer i voksen alder. Allerede som barn har minoriteter vanskeligere for å lære seg norsk, ikke minst på grunn av kontantstøtten, som fører til at mange velger bort barnehage. Dermed risikerer minoritetsbarn å bli hengende etter fra starten. Ser vi spesielt på forholdene for voksne innvandrere er særlig manglende kapasitet i voksenopplæringen et problem. Det gjelder ikke minst grunnskole og videregående for voksne, som er inngangsporten til høyere utdanning.

Her trengs en ny strategi fra myndighetenes side for å sikre at alle som ønsker det får muligheten til å få en skoleplass og utvikle sin evner. I dag er køene lange, og ventetiden trettende, på grunn av strenge inntakskrav og manglende bevilgninger. Mange mister motet underveis og tar til takke med en usikker og dårlig betalt jobb. Dermed har innvandrermiljøene og samfunnet i stort mistet en potensiell ressursperson.

En del av forklaringen på hvorfor folk velger ikke å gjennomføre et kvalifiseringsløp er økonomien. Ordninger med økt stipend eller annen form for utvidet støtte fra lånekassen vil kunne endre på dette.

Den rød-grønne regjeringen sier den er opptatt av integrering og kvalifisering for minoriteter. Et konkret tiltak vil være å sørge for flere plasser på grunnskole og videregående for voksne.

Et høyere nivå på befolkningens allmenndannelse er et gode i seg selv, men også en nødvendighet i et samfunn som er i stadig utvikling teknologisk og stadig større grad etterspør høyt kvalifisert arbeidskraft.