Oslo får kvitteringsordning

ENGASJERT: Leder i OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, er engasjert i kampen mot etnisk profilering og har arbeidet for å innføre en kvitteringsordning i 28 år. FOTO: Anna A. Oftedal
På mandagens budsjettforhandlinger med regjeringspartiene fikk SV gjennomslag for at det skal innføres et pilotprosjekt for kvitteringsordning i Oslo.

Mandag fikk SV gjennomslag i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene om at det skal innføres et pilotprosjekt med kvitteringsordning i Oslo. Dette er noe Oslo Arbeiderparti også ønsker å innføre. Arbeiderpartiet var derimot et av partiene som sørget for at SVs representantforslag om nasjonal kvitteringsordning ble nedstemt i februar.

En kvitteringsordning innebærer at politiet skal loggføre når de stopper folk på gata, at denne statistikken blir offentlig tilgjengelig, og at de som blir stoppet får en kvittering med en begrunnelse for hvorfor de har blitt stoppet.

Leder for Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon, har arbeidet i 28 år for å få innført en kvitteringsordning, som skal sikre at ungdom med minoritetsbakgrunn ikke skal bli kontrollert oftere av politiet fordi de ikke har et etnisk norsk utseende. 

Vi har satt etnisk profilering i politiets kontroller på dagsordenen siden 1994. I 2002 ble vårt forslag om kvitteringsordning diskutert i stortinget, men det ble nedstemt, sier Leon som var medarrangør for en markering foran Stortinget torsdag 18. november.

Markeringens formål er å gi en beskjed til Stortinget om at en kvitteringsordning må lovfestes på landsbasis, og ikke bare testes ut i Oslo. 

– Forskjellsbehandling er ikke noe jeg bare har lest om.

FORSKJELLSBEHANDLING: Stortingspolitiker Marian Hussein har selv opplevd forskjellsbehandling og forteller at hun har flere mannlige familiemedlemmer som har opplevd å bli etnisk profilert av politiet. FOTO: Anna A. Oftedal

 

SV, MDG og Rødt stemte for å innføre en kvitteringsordning på landsbasis i februar.  Stortingsrepresentant for SV, Marian Hussein, holdt apell under markeringen foran stortinget. Hun sier at loggføring er noe politiet burde gjøre for å sikre sin egen praksis. 

– Vi så jo et eksempel på Tøyen for et par år siden hvor to 14 år gamle gutter som var på vei hjem fra fotballtrening, ble anholdt av politiet i håndjern i 45 minutter. Da moren til en av guttene senere ringte politiet for å få vite hvorfor hennes sønn hadde blitt anholdt av politiet, fikk hun til svar at hendelsen ikke hadde blitt loggført. 

Hendelsen Hussein snakker om har blitt omtalt i NRK, med politiets bekreftelse. Hussein forteller at hun var tilstede på markeringen som politiker, men også fordi etnisk profilering er noe som angår henne personlig: 

Forskjellsbehandling er ikke noe jeg bare har lest om. Det er noe jeg relaterer til fordi jeg som kvinne av afrikansk opprinnelse har opplevd å bli forskjellsbehandlet selv. Jeg har også flere mannlige familiemedlemmer som har opplevd å bli etnisk profilert av politiet.

Hvordan reagerte de på dette? 

De følte på ydmykelse, skuffelse og frustrasjon. Jeg tror veldig mange som opplever dette regelmessig mister tilliten til at politiet stiller opp for en, sier Hussein.

– De må ha en grunn til å stoppe oss

Artistene Rambow og Monir Baws var også tilstede under markeringen. De forteller at de selv opplever å bli stoppet av polititet uten grunn.

– De stopper oss midt ute på gata når vi bare henger med venner, sier Rambow som vant årets Urørt.

Hvor ofte skjer dette?

– Det skjer hele tiden. Det har skjedd flere ganger i løpet av en uke, sier Rambow.

Hvordan tror dere at en kvitteringsordning vil hjelpe?

– Politiet må ha en grunn til å stoppe oss, og ikke bare stoppe oss for å stoppe oss, sier Monir Baws.

MDGs sosialpolitiske talsperson Farid Shariati, har også blitt utsatt for etnisk profilering og fortalte om dette da han holdt apell utenfor Stortinget under markeringen for kvitteringsordning:

– Jeg står ikke her bare som De Grønnes sosialpolitiske talsperson, jeg står her fremfor alt som en brun mann, med en brun manns erfaringer etter å ha flyktet og vokst opp i en del av verden der mitt utseende vekker mistro og mistanke.

Shariati utdyper til Utrop at han har opplevd å bli etnisk profilert av politiet flere ganger  opp igjennom sin oppvekst, og at dette var både nedverdigende og stigmatiserende.

– Det virker mot sin hensikt. Man skaper en større avstand mellom politiet som skal hjelpe, og innbyggerne som skal motta den hjelpen.

MDG med nytt forslag til kvitteringsordning :  – Rettsikkerheten til innbyggere er like viktig i hele landet som i Oslo.

PERSONLIG ENGASJEMENT: MDGs Sosialpolitiske talsmann, Farid Shariati har selv opplevd å bli etnisk profilert av politiet og ønsker å innføre en kvitteringsordning i hele landet. FOTO: Anna A. Oftedal.

Miljøpartiet De Grønne mener det er unødvendig å vente på å se effektene av et pilotprosjekt i Oslo. Onsdag 24 november fremmet de et forslag om å stramme inn rutinene for politikontroller nasjonalt.

– For det første er det akkurat slike verktøy som politiet mangler, for bedre etterprøvbarhet og utviklingsarbeid. For det andre er rettsikkerheten til innbyggerne like viktig i hele landet som i Oslo, sier Shariati

Han understreker at etnisk profilering ikke bare skjer i Oslo:

– Krenkelsene vi har hørt om i mange tiår kommer ikke utelukkende fra Oslo. Jeg vil for eksempel minne om at Trøndelag politidistrikt nylig har blitt dømt i retten for etnisk profilering over flere år. I den grad man vil teste noe, foreslår vi at man tester det i hele landet.

Les også : Statssekretær: – Politiet prioriterer å ta østkantungdom

Oslo Ap ønsker å teste ut kvitteringsordning i Oslo.

Arbeiderpartiet var et av partiene som stemte imot forslaget om kvitteringsordning. Samtidig stemte de for krav om loggføring og offentlig statistikk.

Ap-politiker og byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, ønsker derimot å prøve ut en kvitteringsordning i Oslo. Utrop møtte Johansen på markeringen foran Stortinget.

Hvorfor stemte Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i mot SVs representantforslag om kvitteringsordning?

Det er vel praktiske grunner til hvorfor dette er krevende. Nå skal vi gjennomføre en prøveordning her i Oslo og det holder i massevis for meg. Vi er invitert til å sitte i arbeidsgruppa og jeg har diskutert dette med politimesteren. Jeg opplever at de er åpne og det er selvfølgelig nulltoleranse i politiet for diskriminering, sier Johansen. 

Johansen er positiv til å innføre et prøveprosjekt med kvitteringsordning i Oslo. Han mener at det er bedre å samarbeide med politet gjennom en felles samarbeidsgruppe, fremfor å rette en pekefinger mot politietaten og si at “de diskriminerer”.

Det vi skal gjøre nå er mye mer gjennomarbeidet enn et stortingsutspill. Her har vi skoa på, både oslopolitiet og byrådet er i daglig kontakt med byens befolkning. La oss nå diskutere det, og teste ut om en kvitteringsordning er den beste måten å bekjempe følelsen av diskriminering og kanskje til og med diskriminering. 

GJENNOMSLAG: Stortingspolitiker Andreas Sjalg Unneland er fornøyd med at SV fikk igjennom pilotprosjekt for kvitteringsordning i budsjettforhandlingene, og mener at det på lang sikt må innføres i hele landet. FOTO: Natalia Aakre

SV fikk igjennom 5 millioner til antirasistiske organisasjoner.

Kvitteringsordningen er et av flere tiltak som SV fikk igjennom for å motarbeide og forebygge diskriminering. SVs stortingssrepresentant Andreas Sjalg Unneland opplyser om at SV i mandagens budsjettforhandlinger, fikk igjennom 5 millioner i økt støtte til antirasistiske organisasjoner.

– Vi sørger for at dette blir øremerkede poster på statsbudsjettet. Dette vil sikre forutsigbarhet og stabilitet for organisasjonene som jobber på dette feltet.

Unneland mener at pilotprosjektet med kvitteringsordning i Oslo er et stort skritt i riktig retning:

Nå starter vi med et prøveprosjekt for å få på plass de tekniske løsningene, men SV er klare på at dette langsiktig må rulles ut som en nasjonal ordning.

Sv-politikeren begrunner ordningen med at politiet er avhengige av tillit for å kunne gjøre jobben sin på en god måte. 

Mange opplever at de blir stoppet av politiet på bakgrunn av hudfargen sin. Det er behov for mer kunnskap om omfanget av en slik praksis, både for politiets del, for de som stadig opplever å bli stoppet og for å utvikle god politikk for å motvirke dette.  

Les også :  Politiet stopper minioritetsungdom

Høyresiden er skeptiske til kvitteringsordning.

Stortingsrepresentanter fra Høyre, FrP, KrF, Venstre og Senterpartiet stemte nei til både forslag om kvitteringsordning og til forslag om strengere krav til loggføring og offentlig statistikk.

Høyrepolitiker og daværende justisminister Monica Mæland uttalte seg om SVs representantforslag om kvitteringsordning i et brev til Justiskomiteen i Juni 2020.

I brevet skriver hun at ikke alle møter med politiet går over til å bli en kontrollsituasjon, og at dette også kan være ønsket av de som har blitt konfrontert av politiet.

Videre påpeker hun at utlendingsloven paragraf 21 tillater politiet å stanse personer dersom det er grunn til å tro at vedkommende er utenlandsk statsborger. Mæland skriver i brevet at det er viktig å gjennomføre slike kontroller for å forhindre at personer ikke oppholder seg ulovlig i landet, og for å hindre kriminalitet.

 Justispolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland sier til VG at kvitteringsordningen fremstår som et omfattende og lite treffsikkert tiltak, som vil føre til mer byråkrati og feil tidsbruk.

– Dersom regjeringen klarer å fremlegge faglig begrunnelse for kvitteringsordning, så skal Høyre vurdere den informasjon slik som i alle andre saker, sier han til VG.

– Politiet må foreta personkontroller.

Enhetsleder i Oslo politidistrikt, Rune Solberg Swahn, skriver i en mail til Utrop at det er nødvendig at politiet foretar personkontroller for å løse sin samfunnsoppgave.

– Like fullt som kontroller er nødvendig, er det nærliggende risiko for at kontroller kan ramme skjevt og med uønskede konsekvenser.

Swahn opplyser om at Oslo politidistrikt har besluttet å opprette en arbeidsgruppe med Oslo kommune for å diskutere hovedpunkter rundt politiets kontrollpraksis sett i et diskrimineringsperspektiv.

– Arbeidsgruppen skal anbefale de beste tiltakene for å forbedre dagens situasjon. Hvorvidt en form for kvitteringsordning blir en del av de anbefalte tiltakene, er i utgangspunktet for tidlig å si.