Mange muslimer pynter til jul hjemme, kjøper gaver til barna og deltar i juleaktiviteter på lik linje med mange andre nordmenn som ikke legger noe religiøst i julefeiringen, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Screenshot, YouTube, Turab Awan
Orienten og Vesten har begge mye å by på, og det er mye lærdom i å vokse opp mellom disse to verdener, skriver Sylo Taraku i dette innlegget.
227Shares

I motsetning til muslimer på Balkan, har mange muslimske migranter lite erfaring med å leve sammen med kristne og andre. Mangfold kan gjøre religionene åpnere.  

Der du er

Forrige uke, mens jeg vandret rundt i Tiranas gater i Albania, med alle sine kirker og moskeer, ble jeg oppringt av en NRK-journalist som ville ha mine kommentarer om en sak. Han fortalte at en troende muslim som heter Turab Awan (24) har gitt ut julesang. Han er trolig den første norske muslimen som gir ut en julesang. Derfor ble det en mediesak. Jeg var selvsagt svært positiv til dette initiativet. Jeg kalte det for en veldig fin gest. 

For noen år siden hørte jeg om teologiske diskusjoner blant norske muslimer om hvorvidt det er haram eller halal å ønske nordmenn «God jul». Nå har altså en ung muslim gitt ut julelåten «Der du er» som skal bygge bro mellom islam og kristendommen.

Religion var en privatsak

Turab Awan har helt rett i at mange muslimer i Norge feirer jul. Selv om man ikke er vokst opp med juletradisjoner, så kommer tradisjonene som preger Norge i disse tider inn i muslimske hjem via barna. Mange muslimer pynter til jul hjemme, kjøper gaver til barna og deltar i juleaktiviteter på lik linje med mange andre nordmenn som ikke legger noe religiøst i julefeiringen. Dette gir barna felles referanserammer når de møtes på skolen og andre arenaer. 

Etter den samtalen med NRK-journalisten gikk tankene mine til mitt eget forhold til de ulike religiøse høytidene som barn. Jeg ble født inn i en muslimsk familie i Kosovo som ikke var særlig religiøse, men vi feiret de muslimske høytidene. Men siden vi hadde naboer som var både muslimske, katolske og kristenortodokse, har vi på en måte feiret alle høytidene sammen. Jeg gledet meg spesielt til påsken, for da fikk vi dekorerte egg. 

Det tidligere Jugoslavia var et lappeteppe med ulike etniske og religiøse grupper. Religion var en privatsak som foregikk innenfor hjemmets, kirkenes og moskeenes vegger. Offisielt hadde vi ingen religiøse høytider, så julen ble ikke markert fra offisielt hold eller på TV. Likevel var de kulturelle forskjellene der. 

Fokuserer ofte på forskjeller fremfor det som er felles

Som barn husker jeg hvordan de voksne hjemme i Kosovo spurte hverandre: Skal festen være alaturca eller alafranga? De brukte begreper nedarvet fra det osmanske herredømmet, som en gang i tiden fantes på denne delen av Balkan. Den førstnevnte varianten betydde ting som tyrkisk te, baklava og folkemusikk med orientalske rytmer. Den andre betydde alkohol og vestlig musikk, gjerne ABBA. 

I praksis kunne det gå over stokk og stein: Den varme teen i et lite teglass kunne si «skål!» til den kalde konjakken i et enda mindre glass. Orienten og Vesten har begge mye å by på, og det er mye lærdom i å vokse opp mellom disse to verdener. 

Møter mellom kristendommen og islam har ikke alltid vært fredelige, men når vi ser tilbake på historien, så er det ganske typisk at vi heller fokuserer på de korte periodene med krig og konflikt fremfor de lange periodene med fredelig sameksistens. Vi fokuserer også mye på forskjeller fremfor det som er felles. 

Ikke migrasjonen fra Midtøsten som har bragt islam til Europa

Islam, jødedom og kristendom har felles opprinnelse som abrahamittiske religioner. De har hentet impulser fra hverandre, impulser som har ført til nytenkning og innovasjon – alt fra språklige nyvinninger og kulturelle praksiser, til oppfinnelser og arkitektoniske mesterverk og fantastisk kunst har kommet ut av dette kulturmøtet. 

Jeg gledet meg spesielt til påsken, for da fikk vi dekorerte egg. 

På sitt verste har de religiøse gruppefellesskapene blitt brukt til å skape fiendskap mot andre og undertrykke individer som befinner seg innenfor gruppen. Alle de tre religionene har straffet de som har «spottet» det hellige og det rene. I jødedommen har blasfemikere blitt steinet, og i kristendommen har de blitt brent levende. I islam risikerer de fremdeles å bli drept. På sitt beste har disse religionene fremmet respekt for både menneskeverdet og kulturforskjeller.  

Det er ikke migrasjonen fra Midtøsten som har bragt islam til Europa. Islam kom til Spania allerede på 700-tallet, etter arabernes og berbernes invasjon. Til Balkan kom islam på 1400-tallet og fikk ikke akkurat en varm velkomst. Da osmanerne og de kristne hærene møttes på Kosovo-sletta i 1389, gikk det ganske blodig for seg. Osmanerne vant slaget som åpnet veien for erobringen av hele Balkan. En stor andel av bosniere og albanere konverterte til islam i tiden som fulgte, inkludert mine forfedre. 

Møte med mange kultursfærer førte til større åpenhet

I århundrer forble Det osmanske riket fri for konflikter i stor skala. Dette imperiet var ikke særlig demokratisk og inkluderende, men det var likevel pluralistisk, og man anså ikke denne pluralismen som en trussel. Derfor ble aldri området helt islamisert. De forskjellige kristne tradisjonene overlevde. Dette sto i sterk motsetning til i datidens Vest-Europa, der de religiøse konfliktene raste, og kirker definert som avvikende fra den sanne lære, ble utraderte.

I dag bor det rundt åtte millioner muslimer i Sørøst-Europa. De har altså vært muslimer i mange århundrer. Det er ikke bare tidsaspektet som utgjør en forskjell mellom de innfødte europeiske muslimene og migrantmuslimene i vår tid. Balkan-muslimene har også lange erfaringer med å leve sammen med kristne europeere – på godt og vondt. I tillegg har de lange erfaringer med å leve i sekulære land, noe de fleste muslimske innvandrere i Vest-Europa mangler. 

Islam på Balkan er verken politisk orientert eller en altoverskyggende del av identiteten. Den balkanske formen for islam er relativt avslappet fordi den ble formet av den unike plasseringen mellom store sivilisasjoner. Balkans kontakt med en lang rekke ulike kultursfærer førte til større åpenhet. Det kan se ut som om religiøs ensartethet i mindre grad legger til rette for åpnere religiøs utvikling. Muslimske land med få eller små religiøse minoriteter har gjerne mindre åpenhet og mer konformitet enn land der muslimer er i mindretall eller bare én av mange religiøse grupper. Ser man for eksempel til India, finner man en muslimsk minoritet som er preget av mer åpenhet og toleranse. 

Mangfold kan gjøre religionene mer tolerante

Nettopp Albania er et eksempel på et land som består av mange ulike religiøse grupper, men som samtidig er preget av interreligiøs toleranse, forankret i felles nasjonal identitet. Dette er et eksempel på at ulike religiøse grupper fint kan leve sammen dersom noe knytter dem sammen og de har felles referanserammer. 

Religiøst og kulturelt mangfold kan føre til spenninger og konflikter, men historien viser oss at mangfold kan også gjøre religionene mer åpne og tolerante. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv. Det er mange der ute som skaper splittelse og mistenkeliggjøring. Selv vil jeg heie på brobyggere. Julesangen fra muslimske Turab Awan er en liten gest. Men tanken bak er viktig. Eller «drømmen» som han kaller det. Drømmen om et samfunn med mer forståelse for hverandre. God jul til alle! 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.