Foto: Pixabay
Ny rapport viser at økning i inntektskrav demper familieinnvandringen, og gir en kortvarig økt arbeidsdeltakelse blant menn. Det er derimot svært lite som tyder på at strengere krav gir bedre integrering.

I 2003 innførte Norge, og kom dermed på linje med flere andre OECD-land, et inntektskrav i forbindelse med familieinnvandring. De to gruppene som fikk dette inntektskravet (underholdskrav), var gifte asylsøkere som kom til Norge uten ektefelle. Kravet gjaldt de som fikk opphold med beskyttelse og de med humanitært grunnlag. Andre grupper opplevde ingen endring i 2003.

Funn i rapporten Underholdskrav, familieinnvandring og integrering viser at for de berørte gruppene ble familieinnvandringen dempet. Det var også høyere arbeidsdeltakelse blant menn i disse to gruppene, men effekten uteble etter seks år. Blant kvinner var det ingen høyere arbeidsdeltakelse.

Rapporten er utarbeidet av Frisch-forskerne Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og undersøker hvordan inntektskravet i familieinnvandringssaker påvirker omfanget av innvandring av ektefeller. I tillegg undersøker rapporten hvilke konsekvenser det har for innvandrernes integrering på arbeidsmarkedet.

Strenge vilkår for familieinnvandring gir ikke bedre integrering

Rapporten Family Migration and Integration – A Literature Review  fra 2018, fant også svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering. Forskerne Helga Engebø og Jan-Paul Brekke peker derimot på at strengere vilkår fører til at flere familier splittes.

Når foreldre og barn opplever angst, uro og atferdsproblemer kan dette hindre integreringen. De negative ringvirkningene påvirker livskvaliteten og muligheten til integrering.

SV vil fjerne inntektskravet

Grete Wold, Stortingsrepresentant for SV, mener at det ikke burde være et inntektskrav. Hun tror familiegjenforening vil ha en positiv effekt på innvandreres psykiske helse og integrering. Dette vil igjen styrke arbeidsdeltakelsen.

– SV mener dette ikke bør være et krav da det gjør familiegjenforening vanskeligere for svært mange.  Vi ønsker heller å legge bedre til rette for at familier skal få være sammen. Å slippe å bekymre seg for nærmeste familie gir bedre mental og fysisk helse, som igjen påvirker menneskers evne til å lære språk og integrere seg i samfunnet, skriver Wold i en e-post til Utrop.

– Vil SV gjøre endringer med inntektskravet? I så fall hvilke?

– SVs primærposisjon er å fjerne inntektskravet. For å gjøre det enklere å få familiegjenforening har SV i sitt alternative budsjett for 2022 i første omgang foreslått å fjerne gebyret for familiegjenforening for flyktninger, og senke det i andre familiegjenforeningssaker, påpeker Wold.

– Siden effekten av arbeidsdeltakelsen uteblir etter seks år, hvilke tiltak bør det da settes inn? 

– For å styrke flyktningers tilknytning til arbeidslivet er det mange tiltak som må til, og det trengs fortsatt mer forskning på hvorfor mange faller ut igjen av arbeidslivet etter 6-7 år. En god start er å ikke stresse flyktninger ut i usikre jobber for å kunne nå inntektskravet, men heller legge til rette for kompetanseløp som gjør de bedre rustet til å stå lenger i jobb.

Høyre vil beholde inntektskravet

– Høyres landsmøte har vedtatt at vi ønsker et inntektskrav for familiegjenforening på et nivå hvor det er mulig å forsørge de en vil gjenforenes med, skriver Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høyre, i en e-post til Utrop.

Trellevik understreker at poenget med inntektskravet er at søker skal forsørge den eller de som en vil gjenforenes med.

– Den kostnaden skal ikke samfunnet ta. Hva inntektskravet skal være vil være avhengig av hva det koster å bo/leve i Norge. På den måten har vi muligheter til å hjelpe flere med beskyttelsesbehov, hevder Trellevik.

Høyre ønsker å fokusere på kvoteflyktninger.

– Asyl og flyktning innvandring er kostbart. Vi ønsker at vår hjelp skal kunne hjelpe flest mulig. Vi ønsker primært å hente kvoteflyktninger fra FN systemet når mennesker må re- lokaliseres. Da er familiegjenforeningsbehov allerede avklart. Asylsystemet gir en person rett til å søke asyl. Det er ikke meningen at asylsystemet skal brukes som et alternativ til det FNs kvoteflykningssystem er ment å håndtere.

Trellevik skriver at Høyre ønsker å hjelpe mennesker med beskyttelsesbehov.

– Dersom man prioriterer andre mennesker enn asylsøker med rett til opphold, begrunnet med at asylsøkeren fikk opphold her – så fortrenger man mennesker med beskyttelesesbehov vi kunne ha hjulpet via for eksempel kvoteflykningssystemet. Derfor er det viktig og riktig at de som søker familiegjenforening kan selv forsørge de en ønsker gjenforening med, skriver Trellevik.

Politiske føringer

Anne Balke Staver forsker på utforming av politikk ved OsloMet. På spørsmål fra Utrop om hvilke konsekvenser dette har for integreringen og politiske føringer, gir hun følgende kommentar:

– Det har blitt brukt som et av flere argumenter for innstramningene i familieinnvandringsregelverket at strengere regler kan bidra til bedre integrering gjennom å få folk i jobb (altså, at det er et insentiv til å finne jobb). Den forrige rapporten fra Bratsberg og Raaum (2010) ga til en viss grad støtte til et slikt argument, og har ofte blitt referert til i denne sammenheng. Den nye rapporten nyanserer og kan gi grunn til å tvile på at dette stemmer, siden de ikke finner en slik effekt på arbeidsintegrering over tid eller av senere innstramminger i regelverket.

Staver påpeker at det likevel er metodisk vanskelig å undersøke 2010-endringene, siden det ikke er noen «kontrollgruppe».

– Noen vil kanskje argumentere politisk for at lavere total innvandring, ettersom færre faktisk lykkes i å få familieinnvandring, kan være positivt for integrering på makronivå. Men det er ikke meg bekjent veldig tydelige forskningsfunn som tilsier at dette stemmer. Andre vil kanskje heller se på individnivå og argumentere for at familiesplittelse er uheldig for integrering for den enkelte (det tyder funn som henvises til i Eggebø og Brekke 2018 på). Her tenker man kanskje ikke bare på arbeidsintegrering, men også integrering som et bredere sosialt fenomen – for eksempel kan familiesplittelse ha spesielt store følger om det er barn med i bildet.

Tvangsekteskap

I 2010 ble regelverket ytterligere skjerpet. Et av argumentene for å skjerpe kravene var for å motvirke tvangsekteskap. Rapporten til Bratsberg og Raaum viser at etterkommere gifter seg typisk med en person med bakgrunn fra samme land som sine foreldre.

Tidligere var det ofte slik at ektefellen var bosatt i foreldrenes opprinnelsesland og kom til Norge gjennom familieetablering. Over tid er det imidlertid blitt vanligere gifte seg med en person som har foreldre fra samme land, men der vedkommende har vokst opp i Norge. Studien deres dokumenterer trenden der færre etablerer seg med ektefelle fra foreldrenes hjemland.  Denne trenden kan avspeile både endringer i holdninger og adferd, og at gruppen etterkommere med samme bakgrunn har blitt mye større over tid.

FAKTA

  • Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske
    statsborgere og har stått for 36 prosent av all innvandring til Norge fra land utenfor Norden de siste 30 årene.
  • Norge innførte i 2003 krav til forsørgerevne ved søknad om familieinnvandring der en utenlandsk ektefelle ønsker gjenforening eller etablering av ny familie.
  • Hovedformål med et slikt underholdskrav (inntektskrav) er at det skal foreligge reell forsørgerevne og at den som får oppholdstillatelse ikke skal trenge støtte fra det offentlige. Reglene tjener flere formål, og bidrar blant annet til å legge forholdene til rette for integrering og til å motvirke tvangsekteskap.