– Det bør bygges opp sterkere kunnskapsgrunnlag om afrikansk kultur


Foto: Privat
Grunnleggeren av Greater Africa Foundation, Mikael D. Mack, driver skole, butikk, restaurant og yrkesopplæring sammen med kona i Uganda.
139Shares

Det var den ugandiske musikken som gjorde at Mack fant veien til landet i det østlige Afrika med sine 45 millioner innbyggere. Gjennom vennskap med ugandere i Oslo ble han introdusert for musikksjangrene, deriblant ugandisk dancehall, og ferden til fjernere strøk var i gang.

– Vestlig musikk har blitt mer depressiv og aggressiv siden 80-tallet. Da jeg hørte ugandisk musikk skjønte jeg at jeg hadde savnet den levende og pulserende rytmen. Det var mye humor og glede med good vibes, sier Mack til Utrop.

På Ugandas store og varierte musikkscene, slo nordmannen seg opp som DJ og fartet rundt på festivaler og klubber.

– Uganda har mange hybrid-sjangre og bruker gjerne tradisjonelle instrumenter med for eksempel hip hop. Dancehall er stort og artister bruker gjerne live-band.

I det gjestfrie landet fant oslogutten seg godt til rette.

– Uganda er fantastisk. Ugandere er imøtekommende og klimaet ligger stabilt på 25 grader hele året rundt, forteller han smilende til Utrop.

Aktiviteter for voksne og skole for barna

I nabolaget sitt i hovedstaden Kampala oppdaget Mack utfordringer som gjorde ham interessert i sosialt entreprenørskap. Et nytt kapittel i livet startet da han møtte kvinnen han i dag er lykkelig gift med.

– Kona mi er utdannet ved Makerere University og har grader i finans og entreprenørskap. Hun er en sterk kvinne, med stolthet i sin kultur og et brennende engasjement for lokalsamfunnet. Hun er dyktig til å få til det hun vil, og setter høye krav til kvalitet i arbeidet. Samtidig er hun kjærlig og omsorgsfull for menneskene rundt seg.

Sammen startet de aktivitetsgrupper med arbeidstrening og forskjellig yrkesopplæring i nabolaget, men forsto at flere ikke kunne være med fordi de ikke hadde råd til skolegang. Da måtte de være hjemme og passe på barna.  Ideen om en barneskole så dermed dagens lys. På nyåret i 2019 startet ekteparet Greater Africa.

– Vi lette etter lokaler, og det vi fant trengte oppussing. Mange i lokalsamfunnet bidro og bygde skolen for 234 elever på 12 dager! Det var et veldig engasjement.

Skolen er privat, gratis for noen elever mens de mer ressurssterke må betale en liten skoleavgift. De tjue ansatte mottar lønn. Målet er at skolen skal bli selvgående og uavhengig av støtte. I dag er den avhengig av støtte, og Mack betaler nesten alt fra egen lomme.

Pandemi skaper trøbbel

Uganda hadde verdens lengste nedlukking under pandemien, og restriksjonene rammet økonomien hardt. Den dynamiske duoen bestemte seg for å forlate hovedstaden da situasjonen ble usikker. Under pandemien økte prisene dramatisk.

– Jeg skaffet ny tomt til skolen, og har fått bygget tre store skolebygg og flere fasiliteter. Mens vi bygget ble det dyrere med sement, murstein og spiker. Transport ble også kostbart.

Den 10. januar i år kunne skolen endelig åpne igjen. På skolen går det 50 tidligere elever fra skolen i Kampala som ikke betaler skolepenger. I tillegg er det lokale elever som betaler lav skoleavgift.

– Vi ønsker å få noen flere betalende elever slik at driften av skolen kan gå rundt, og vi har kapasitet til å tilby flere gratis skoleplasser uten å være avhengig av støtte.

Lære om egen kultur og historie

Uganda følger britisk standard for læreplan. På sikt ønsker foreningen å søke om godkjenning om å endre den slik at barna kan lære mer om egen kultur og historie.

– Vi har allerede fra starten av hatt aktivitetsgrupper i tillegg til læreplanen hvor de har tradisjonell utdanning, som musikk, dans og drama og tradisjonelt jordbruk. Foreldrene er veldig glade for dette.

I dag har skolen tre førskoleklasser, og én klasse i hvert trinn fra første til femte.

Småskalabedrifter

Skolen utgjør en del av den store visjonen til Greater Africa. Mack utdyper synergieffekten:

– Vi ønsker at barn og unge som vokser opp med vårt opplegg får oppfølging og tilbud som gjør at de kan få leve gode liv også som voksne, som en del av et godt lokalsamfunn.

Stiftelsen har også flere landbruksprosjekter med jordbruk og dyrehold. I tillegg driver de en liten butikk og restaurant.

– Vi mener lokalt eierskap er viktig, samarbeid mellom bedriftene og deling av ressurser. Virksomheter kan ta del i yrkesopplæring og det skapes arbeidsplasser for unge når de går ut av skolen.

Pengeinnsamling

Etter flere år i Uganda er gründeren Mack tilbake i hjemlandet for å samle inn penger til foreningen, gjennom selv å jobbe og sende egne lønninger, og å forsøke å få faste givere gjennom nettsiden til Greater Africa Foundation.

– Organisasjonen Amigo har tatt initiativ til en søndagskafe utenfor Grønland kirke hver søndag. Der betaler organisasjonen JOY lønninger for østkantungdom i arbeidstrening, og alle inntekter går til Greater Africa. Det er veldig hyggelig.

Reagerer på forskjellsbehandling

I kjølvannet av krigen i Ukraina dukket det opp flere behov. Mack reagerte kraftig da krigsofre fra Ukraina ble ekskludert på bakgrunn av annen etnisitet og nasjonalitet i landet, ved grensene og i nabolandene. 20 prosent av de internasjonale studentene i Ukraina var afrikanere. Flere av dem var landbruksstudenter fra Uganda.

– Ukraina hadde da krigen brøt ut millioner av innbyggere med ulike nasjonalitetsbakgrunner. De sto for ti prosent av Ukrainas BNP. De var en stor bidragsyter til Ukrainas økonomi. De har visum og oppholdstillatelse og mange har bodd og levd i samfunnet der i mange år. Så blir de utsatt for bomberegn og skuddveksling akkurat som de andre innbyggerne. De lever i samme bygninger og nabolag. I denne krigssituasjonen blir disse menneskene utelatt fra begrepet ukrainere, og i tillegg blir de ikke tatt med i flyktningbegrepet. Når man sier flyktninger, så er ikke disse menneskene inkludert. Den gjeldende definisjonen fra FNs Flyktningkonvensjon er fra 1951, og tar ikke høyde for et moderne Europa med sammensatte samfunn.

Mack mener at forskjellsbehandlingen som alltid ligger der, ble tydeligere under krigen.

Nesten samtlige anerkjente medier verden over har dokumentert at det foregår segregering, neglisjering og voldshandlinger mot krigsofre i Ukraina og på flukt fra Ukraina på bakgrunn av etnisitet.

– Jeg kan ikke snakke for afrikanere. I debatt skulle jeg ønske at det ikke var jeg som deltok og ble lyttet til, men afrikanere selv.