Foto: Victoria Åsne Kinsella
Eritrea regnes som et av verdens verste regimer. Det er et militærdiktatur og ettpartistat som står for en rekke menneskerettighetsbrudd. Det finnes ingen frie medier, og landet har obligatorisk militærtjeneste som for noen kan vare livet ut.
Dette er bredt dokumentert, blant annet av Human Rights Watch Rapport fra 2025.
En tredjedel har flyktet fra landet. I Norge utgjør den eritreiske minoriteten ca 30 000 personer. De fleste er flyktninger eller etterkommere av disse.
Nå samles de fleste av disse for å feire Eritreas uavhengighetsdag den 24. mai.
Det er imidlertid ikke alle som blir invitert. Og festene blir holdt hemmelige så lenge som mulig.
Konfliktnivået i det norsk-eritreiske miljøet er nå så høyt at Politidirektoratet (POD) har en stående bestilling til politidistriktene om ukentlig rapportering på planlagte og gjennomførte arrangement i de eritreiske miljøene i Norge.
Det fremgår av brev 28. oktober i fjor fra POD til Justis- og beredskapsdepartementet som Utrop har fått innsyn i.
17. mai i år måtte to konserter i Oslo med underholdning av eritreiske artister avlyses. Kilder sier til Utrop at politiet meldte at de ikke hadde nok ressurser til å ivareta sikkerheten i områdene rundt konsertene. Det var planlagt demonstrasjoner mot arrangementene.
Kort fortalt er det to grupperinger i det norsk-eritreiske miljøet. De som er opposisjonelle til regimet i Eritrea, også kalt «regimekritiske». Og det som blir betegnet som «regimevennlige miljøer».
Det er de såkalt regimevennlige som arrangerer fester og konserter i det eritreiske miljøet i Norge.
– Har bevis
Utrop har snakket med flere kilder i det regimekritiske miljøet i Norge. De representerer Mødre for fred, Eritrean Solidarity Movement For National Salvation (SMNS) og Den blå bølgen.
Organisasjonene jobber for å bekjempe undertrykkelse av eritreere i eksil, og vil innføre demokrati i Eritrea.
De sier de har bevis for at regimet i Eritrea kontrollerer og opprettholder makten gjennom samarbeid med eritreiske organisasjoner og ambassader i Norge og vesten.
Og viser til at regimet har tre militærefronter i Eritrea; den østlige, vestlige og sentrale militærfront. I tillegg har landet en militærfront i diasporaen, kalt den fjerde fronten eller 4G.
Utrop får dokumentasjon på at den eritreiske ambassadøren i Sør-Sudan nylig uttalte at «Fjerde Front og alle andre organisasjoner i utlandet ble opprettet av den eritreiske regjeringen. Og opererer under kontroll av eritreiske ambassader i de respektive landene.»
De mener det skjer hjernevasking av eritreere i eksil verden rundt, også i Norge. De viser bilder av barn og unge som opptrer i militærlignende uniformer.
De viser også til at Bergensavisen 1. september 2023 dokumenterte at deltakere på en eritreisk hadde t-skjorter påtrykt 4G.
– Dette er et eksempel på indoktrineringen som foregår i de norsk-eritreiske miljøene.
Eksempler på militær propaganda spredt i sosiale medier av norsk-eritreere.
Mange av de opposisjonelle norsk-eritreerne har flyktet fra landets uendelige militærtjeneste. Noen har lagt ut på livsfarlige reiser for å komme til Norge.
Så lenge noen arrangerer fester de mener er arenaer for propaganda og pengeinnsamling til regimet i Eritrea, vil de fortsette å protestere.
– Vi vil fortsette å demonstrere mot disse festene og arrangementene.
Tverrpolitisk enighet
De regimekritiske eritreerne får støtte fra majoriteten av norske politikere. 15. mars i fjor behandlet Stortinget et representantforslag fra Venstre om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.
Transnasjonal undertrykkelse betyr at regimet i Eritrea utøver press og kontroll på flyktninger i eksil.
Det er dokumentert i to rapporter fra 2020 og 2023, bestilt av to ulike regjeringer, at også eritreere bosatt i Norge bidrar til dette.
Ola Elvestuen var en av forslagsstillerne fra Venstre.
Da Utrop snakket med Elvestuen i fjor, sa han “Vi vet hvordan dette foregår”
Han viser til at det er tre arenaer der den transnasjonale undertrykkelsen pågår: i kirkene, gjennom arrangementer og fester, og via innkreving av skatt fra eritreere i eksil.
Flertallet på Stortinget mente imidlertid at det var nødvendig med tiltak som omfatter alle minoritetsgrupper som opplever transnasjonal undertrykkelse i Norge. Og ba regjeringen om å følge opp med tiltak. Eksempelvis en handlingsplan.
Regjeringen: vedtaket er fulgt opp
Utrop spør Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om hvordan stortingsvedtaket er fulgt opp. Vi spør også om det vil bli laget en handlingsplan. Det siste spørsmålet får vi ikke direkte svar på:
– Justis- og beredskapsdepartementet har som kjent innledet dialog med berørte departementer og myndighetsorganer om eventuelle nye tiltak som kan være aktuelle i arbeidet mot transnasjonal undertrykkelse, gjennom brev fra JD av 30. september 2024. Henvendelsen gikk til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet. Departementet har også vært i dialog med utsatte grupper. Vi behandler nå innspillene vi har fått, for å vurdere om vi kan sette i verk tiltak utover det løpende arbeidet som gjøres i de berørte virksomhetene, melder JD.
Elvestuen: – Regjeringen må handle
Ola Elvestuen er ikke fornøyd med oppfølgingen fra regjeringen.
Han sier nå til Utrop at en handlingsplan med konkrete tiltak må på plass umiddelbart.
– Det må handling til nå og noen må ta lederansvar. Ellers blir det ikke noe bedre. For det er uakseptabelt at mennesker i Norge utsettes for press og kontroll fra autoritære regimer, sier Elvestuen.
Selv om han mener hovedansvaret ligger på regjeringen, bør også norske kommuner samarbeide om bekjempelsen av problemet.
– Dette skjer jo i flere norske byer, og de bør ha en dialog seg i mellom, sier han.
Avslutningsvis understreker han at Norge blir sett på som et foregangsland i Europa.
– Det at vi løfter opp problemet med transnasjonal undertrykkelse politisk, er noe som blir lagt merke til, sier Elvestuen.
Sosialbyråden i Oslo: håper regjeringen følger opp
Utrop spør byråden for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V), om byrådet vil innføre tiltak for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.
Vi viser til kilder som sier at konfliktene i miljøet er store, og at konflikthåndteringen krever store politiressurser.
– Transnasjonal undertrykkelse er en betydelig utfordring, og jeg er glad for at Stortinget har vedtatt Venstre forslag om at Regjeringen skal legge fram tiltak på feltet, for eksempel gjennom en handlingsplan. Det kan gi viktig innsikt og en felles retning, og jeg håper de kommer med tydelige anbefalinger om hvordan kommuner som Oslo kan bidra mer inn i dette arbeidet, skriver Ferskaug i en e-post.
Og legger til:
– Oslo er en by hvor alle innbyggere har lik verdi. Oslo kommune aksepterer ingen form for undertrykkelse, diskriminering eller trakassering. Vi vil derfor følge arbeidet til regjeringen tett. Byrådsleder har hatt møte med representanter for eritreiske foreninger, og jeg er åpen for å fortsette denne dialogen, sier Ferskaug.
De eritreiske foreningene: – ingen regimetilknytning
Det er ingen i det norsk-eritreiske miljøet som sier de har noen tilknytning til regimet i Eritrea.
Ungdommene Soliana og Nishan sier må få beholde den eritreiske nasjonalfølelsen og føler seg stigmatisert og utsatt for falske beskyldninger.
I fjor protesterte hundrevis av norsk-eritreere mot de de mener er manglende vilje til dialog fra Stortingets side. Da var parolen: «ikke snakk om oss, snakk med oss».
Da Utrop deltok på feiringen av nasjonaldagen i fjor, så vi ingen tegn på tilknytning til regimet.
Det har ikke lykkes Utrop å få kontakt med arrangøren av festen i Oslo i dag.
