Reagerer på stigmatisering fra Stortinget – setter dype spor i minoriteten vår

FrPs representantforslag om en ekstraordinær gransking av asylsøknader fra Eritrea, ble behandlet i Stortinget igår. 

FrP vil identifisere det de kaller Eritrea-regimets samarbeidspartnere i Norge. For så å frata disse oppholdstillatelsene og eventuelt statsborgerskapet.

Det reagerer flere norsk-eritreere sterkt på.

– Hver gang det kommer et slikt forslag, gjør det noe med minoriteten vår. Det er mange som ikke tør å gå på festene våre. De er redde for hva folk vil si eller skammer seg over bakgrunnen sin, sier Samson Yared til Utrop.

Yared representerer den norsk-eritreiske samarbeidsorganisasjonen.

Han sier at organisasjonene føler seg uthengt, stigmatisert og mistenkeliggjort. De mener bakgrunnen for FrP-forslaget ikke har rot i virkeligheten. Men sier at Stortinget ikke vil høre på deres side av saken.

I Norge utgjør den eritreiske minoriteten rundt 35 000 personer. De aller fleste er flyktninger eller etterkommere av disse.

Mange kom i løpet av frigjøringskrigen mot Etiopia som endte i 1993. Og har kjempet på samme side som partiet som har makten i Eritrea nå, People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ).

Mens de som har kommet etter selvstendigheten, har flyktet fra det som i dag regnes som et av verdens mest undertrykkende regimer. 

Grovt sett har det utviklet seg to grupperinger. På den ene side de som dyrker den eritreiske nasjonalfølelsen. Blant disse finnes både de som støtter og ikke støtter den eritreiske regjeringen. Majoriteten er imidlertid nøytrale og ønsker kun å samles som norsk-eritreere.

På den andre side de som er opposisjonelle til regimet, og som vil bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere.

Transnasjonal undertrykkelse av eritreere er internasjonalt dokumentert blant annet i en rapport fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) fra 12. mai 2025.

Ifølge to forskningsrapporter fra Proba samfunnsanalyse utgjør transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge et problem. Disse er bestilt av to ulike regjeringer i 2020 og 2023.

Ifølge rapportene infiltrerer regimet i Eritrea organisasjoner og kirker. Eritreere i Norge bistår den eritreiske staten i å undertrykke andre flyktninger, ifølge rapporten. Den peker dermed på de største norsk-eritreiske organisasjonene. 

Utdatert informasjon og faktafeil

Samson Yared sier at det ikke er forslaget fra FrP de reagerer mest på. Men på faktagrunnlaget dette baserer seg på. 

Han viser også til et representantforslag fra Venstre fra mars i fjor om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge. Der de samme forskningsrapportene ble brukt for å argumentere for forslaget. 

Her samlet foreningene inn 3700 underskrifter som protesterte mot innholdet i rapportene.

Yared sier disse er mangelfulle.

– Det står at funnene er basert på påstander som ikke er verifisert. Hvordan kan slike rapporter benyttes til politiske beslutninger?

Han sier videre at ingen har spurt de norsk-eritreiske foreningene om deres syn på saken.

– De baserer seg på intervjuer av 16 anonyme personer fra en minoritet som utgjør 28 000 personer. Vi mistenker også at noen er etiopiere fra Tigray-regionen og har en politisk agenda. Men vi vet ikke hvem de er, sier Yared.

Organisasjonene mener forslaget til FrP burde legge til grunn fakta faktiske forhold og bevis, og ikke være det de mener er politisk motivert.

– Hvorfor kommer de ikke med forslag som avdekker all asyljuks? I ekte FrP-stil kommer de med forslag som mistenkeliggjør og stigmatiserer en minoritetsgruppe.

Nå er det mange ikke tør delta feiringer av store eritreiske merkedager, fordi de frykter å bli knyttet til den eritreiske regjeringen, ifølge Yared.

– De er bekymret for at det får følger for oppholdstillatelsen, sier han.

– Grenser til kolonialisme

Han sier at slike forslag som dette fra FrP, setter dype spor i minoriteten. Men at dette ikke er noe folk flest forstår.

– Vi har bodd i Norge i mange år og barna føler seg både norske og eritreiske. Men vi må nesten gjemme vår eritreiske identitet. Og det er på kanten til å være kolonialisme, sier Yared.

Han påpeker at organisasjonene fremmer integrering, tilrettelegger for høyere utdanning, driver med leksehjelp og  morsmålsopplæring. Og at kvinneforeningene fremmer kvinners rettigheter. 

Kirkene sier han er en identitet i seg selv.

– Denne kulturelle arven blir også stemplet til å være støttende til regimet i Eritrea. Jeg kjenner alle typer mennesker der. Noen er for den eritreiske regjeringen, og andre ikke, sier Yared. 

–  Tror dere ikke det skjer transnasjonal undertrykkelse? 

Vi viser til internasjonale kilder som OHCHR. Videre til de to forskningsrapportene og mange innspill til Stortinget som underbygger at det skjer i Norge.

– Det er ingen bevis på transnasjonal undertrykkelse i Norge. Dersom dette finner sted, er det en sak for politi og domstol. Man kan ikke ta loven i egne hender og nekte folk å samles, sier Yared.

Han mener også journalister må gjøre en bedre jobb.

– Det jeg hadde forventet av dere journalister, er at dere gjør en faktasjekk. Ingen utfordrer heller sine kilder, fordi de baserer seg på hverandre, sier han. 

Og legger til:

– Enten ser dere ikke oss som likestilte, men som andrerangs borgere. Eller dere er late.

Utrop påpeker at vi ikke har snakket med noen i foreningene som tar klar avstand fra menneskerettighetsbruddene i Eritrea.

– Hvorfor retter dere ikke søkelys på menneskerettighetsbruddene i Eritrea?

– Det skjer både gode og dårlige ting i Eritrea. Vi kan svare på hva som skjer her i Norge. Vi er ikke politikere og hvilken politisk mening du har, har ingen betydning. Jeg spør ikke deg hvilket politisk parti du støtter, sier han.

Han påpeker at under coronapandemien bisto organisasjonene eritreere og bidro til å fremme bedre helse i landet.

– Det dreier seg også om menneskerettigheter, sier Yared. 

Og legger til:

– Selv om vi ikke tar avstand, så har politikere rett til å trakassere oss? 

Wiborg: – velger side

Forslaget i Stortinget kommer fra Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen.

– Jeg har i mange år hatt kontakt med det eritreiske miljøet i Norge. Og vet hvor stygg undertrykking mange utsettes for. Og det er et stort problem, sier innvandringspolitisk talsperson i FrP, Erlend Wiborg til Utrop.

Wiborg sier videre at det er kjent at mange eritreere i Norge støtter regimet eller er regimets forlengede arm i Norge. Og at de plager andre eritreere.

– Det er ikke akseptabelt at det skjer i Norge. Og da må de som støtter regimet miste oppholdstillatelsen, sier han.

– De norsk-eritreiske foreningene sier selv at de vil dyrke nasjonalfølelsen fra Eritrea og at de ikke støtter regimet. Så det er noe ulik virkelighetsoppfatning her.

–  Dette er ikke noe bare jeg sier. Proba samfunnsanalyse slår helt entydig frem at regimet har sine støttespillere i Norge, sier Wiborg.

– Du tror ikke de kan føre til økte spenninger i et miljø som allerede er preget av konflikt. Ved at eritreere angir og mistenker hverandre?

– De mistankene og konflikten er der allerede. Jeg mener at når du flykter fra et skrekkelig regime som Eritrea er, er det veldig rart at du støtter det regimet når du har kommet til Norge. Da mener jeg vi må velge side, og da velger jeg side med de som er undertrykt i Norge, sier Wiborg.

Ikke flertall

FrP fikk ikke flertall for forslaget i Stortinget. 

Flertallet i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt mente det ikke er behov for en særskilt gransking på nåværende tidspunkt.

Flertallet viser til at UDI gjennom tildelingsbrevet for 2025 er bedt om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallssaker der det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse.

Flertallet forventer at UDI gjør aktive prioriteringer for å ha god kontroll og sørge for at ressursene rettes mot saker hvor det er viktigst å reagere med tilbakekall.

Rødt og SV påpekte også spesielt at en slik gjennomgang av asylsøknader vil skape unødvendig frykt og usikkerhet hos eritreere i Norge som ikke har bånd til eritreiske myndigheter. 

Antirasistisk Front: – rasistisk forslag

Antirasistisk Front er fornøyde med at forslaget ikke fikk flertall. De mener stortingspolitikere utsetter den eritreiske minoriteten for rasisme.

– Det at partier på Stortinget «kjøper» en idé om at eritreere ikke skal ha rett til å være stolte av sin kultur og identitet, er helt utrolig. Det handler ikke om noe annet enn rasisme eller i beste fall uvitenhet. Og det rammer kun en flyktninggruppe i Norge, skriver Nina Narvestad, leder i Antirasistisk Front i en e-post.

Hun sier videre at foreningen deltar på feiringen av den eritreiske nasjonaldagen hvert år.

– Det er en hyllest av kultur, mat, musikk og identitet. Ungdommer får utdelt sine diplomer for fullførte utdanninger og det er mye dans, musikk, tradisjonsrike klær og glede.  Størstedelen av det eritreiske miljøet i Norge deltar på disse samlingene, sier Narvestad.

Hun mener stortingspolitikere nå må ta ansvar.

– De må ta innover seg den urettferdige og behandlingen størstedelen av det eritreiske miljøet i Norge opplever. Det er fremmedgjørende, ekskluderende og direkte rasistisk, sier Narvestad. 

Får støtte i form av innspill

FrP får imidlertid støtte i form av flere innspill til Stortinget.

Da forslaget om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge ble behandlet i fjor, kom det inn over 300 anonyme innspill.

Disse beskriver blant annet vold, utpressing og trusler, infiltrering og spionasje og kulturarrangementer som arenaer for krigspropaganda.

Til dette forslaget kom det inn 9 skriftlige innspill fra navngitte personer og organisasjoner, etter etter at komiteen hadde levert innstillingen.

To av disse hadde underskrifter fra rundt 100 personer.

Erlend Wiborg håpte innspillene kunne få noen partier til å skifte mening. 

– De støtter representantforslaget vårt. Vi har også laget dette forslaget i samarbeid med mange eritreere i Norge, sier Wiborg.