Foto: Avenew
Antirasistisk Senter presenterte 13. august kampanjen «Norge mot rasisme» under Arendalsuka.
Arrangementet samlet representanter fra politikk, idrett og næringsliv til samtaler om inkludering, representasjon og hva som faktisk kreves for å bekjempe rasisme og diskriminering. Blant deltakerne var daglig leder i Antirasistisk Senter Umar Ashraf, EY-sjef Arbab Dar, advokat Geir Lippestad, statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit og Mia Larsen Sveberg fra Norges idrettsforbund. TV 2-journalist Kadafi Zaman ledet arrangementet.
ARS mener dette er en nasjonal holdningskampanje og skal samle aktører som vil markere motstand mot rasisme.
Men ambisjonen reiser samtidig et spørsmål: Hva skal støtten innebære i praksis?
Vil mobilisere på tvers av samfunnet
«Norge mot rasisme» bruker fotballspråket som gjennomgående symbolikk. Kampanjens trøye har nummer 83, en henvisning til 1983, året Antirasistisk Senter knytter til organiseringen av den norske antirasistiske bevegelsen.
ARS oppfordrer både enkeltpersoner og virksomheter til å «bli med på laget». Overskuddet fra salg av kampanjetrøyen går til ARS mot rasisme.
Blant støttespillerne som hittil er Norway Cup, Nordisk Film Kino, Bauer Media Outdoor, Flytoget, Syng, Dattera til Hagen og MediaDirect Norge.
– Spørsmålet blir om virksomhetene som stiller seg bak kampanjen også er villige til å endre egne rutiner, rekruttering og praksis når diskriminering faktisk oppstår.
Det er nettopp her skillet mellom symbolsk støtte og konkrete tiltak blir tydelig.
Arbeidslivet er et sentralt område
Arbeidslivet er ett av områdene kampanjen ønsker å rette oppmerksomheten mot.
Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering for perioden 2024–2027 peker også spesielt på diskriminering på vei inn i arbeidslivet og på mulighetene for å bevege seg oppover i arbeidslivet. Regjeringen understreker at rasisme og diskriminering kan føre til dårligere jobbmuligheter og lavere deltakelse.
For næringslivsaktører som støtter «Norge mot rasisme», kan konkrete spørsmål derfor være hvordan de arbeider med rekruttering, hvem som får lederstillinger, hvordan diskrimineringssaker håndteres og om virksomheten måler utviklingen over tid.
Arbab Dar, administrerende direktør i EY Norge, var blant næringslivsrepresentantene på Arendalsuka-arrangementet.
Idretten vil også utfordres
Kampanjen bruker fotball og idrett som en sentral del av uttrykket sitt.
Norges idrettsforbund var representert under arrangementet i Arendal. Det gjør det naturlig å spørre hvilke konkrete tiltak idretten vil gjennomføre mot rasistiske tilrop, diskriminering og manglende representasjon.
For en kampanje som ønsker å mobilisere gjennom idretten, vil troverdigheten i stor grad avhenge av hvordan organisasjoner og klubber håndterer konkrete tilfeller – ikke bare av hvilke budskap de støtter offentlig.
Flere antirasistiske tiltak får offentlig støtte
«Norge mot rasisme» kommer samtidig i en periode med betydelig aktivitet på feltet.
Bufdir har i 2026 fordelt 26,4 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.
Blant mottakerne er prosjekter rettet mot blant annet arbeidsliv, idrett, ungdom, samehets, muslimfiendtlighet og lokale antirasistiske initiativer. Antirasistisk Senter har selv mottatt støtte til flere andre prosjekter, blant annet Nasjonalt Antirasistisk Nettverk og en opplysningskampanje om diskriminering i helsesektoren.
Det viser at «Norge mot rasisme» inngår i et bredere landskap av organisasjoner og offentlige tiltak.
Hvis politikere, bedrifter og idrettsorganisasjoner som stiller seg bak «Norge mot rasisme» også presenterer målbare tiltak, kan kampanjen bli et verktøy for å stille institusjoner til ansvar.
