Foto: Caritas Norge
Caritas Norge lanserer denne høsten Familieløftet, et nytt foreldrestøttende tilbud for mødre og fedre med minoritetsbakgrunn.
Kurset skal gi foreldrene mulighet til å dele erfaringer, stille spørsmål og få mer kunnskap om blant annet skole, familieliv, kommunikasjon, rettigheter og plikter. Oppstart er i midten av september.
– Vi ønsker å skape en trygg arena der foreldre kan dele erfaringer og snakke om hvordan de opplever foreldrerollen i Norge, sier prosjektansvarlig Camilla Aslaksen i Caritas.
– Mye tas for gitt i Norge
Caritas begrunner tilbudet med at foreldre som selv har vokst opp i andre land, kan møte forventninger i Norge som ikke alltid er enkle å forstå.
Det gjelder blant annet regler og normer knyttet til skole, fritid, familieliv og oppdragelse.
Aslaksen peker på at mye av det mennesker som har vokst opp i Norge tar for gitt, ikke nødvendigvis er like selvsagt for foreldre med bakgrunn fra andre land.
Ifølge Caritas kan noen derfor være usikre på hvordan offentlige ordninger fungerer eller hvilke forventninger som stilles til dem som foreldre.
Skal ikke fortelle foreldre hvordan barna skal oppdras
Caritas understreker at kurset ikke er ment som en fasit på hvordan deltakerne skal oppdra barna sine.
I stedet skal foreldrene diskutere egne erfaringer og hverdagsproblemer sammen.
Etter en felles innledning om kveldens tema skal deltakerne møtes i lokale grupper for samtaler og refleksjon sammen med frivillige.
Caritas beskriver målet som å skape et rom der foreldre kan stille spørsmål, høre hvordan andre løser lignende utfordringer og reflektere over egne erfaringer.
Tre kvelder for mødre – tre for fedre
Familieløftet består av seks kurskvelder, men mødre og fedre deltar på forskjellige samlinger.
«Morsløftet» arrangeres 14. september, 21. september og 12. oktober.
«Farsløftet» arrangeres 19. oktober, 26. oktober og 2. november.
Caritas opplyser ikke i presentasjonen av prosjektet hvorfor tilbudet er delt inn i egne kurskvelder for mødre og fedre.
Det gjør begrunnelsen for kjønnsdelingen til et naturlig spørsmål når prosjektet nå starter.
Strømmes fra Oslo til fire andre byer
Kursene sendes fra Caritas Norges ressurssenter i Oslo til lokale ressurssentre i Drammen, Sandefjord, Stavanger og Tromsø.
Temaene omfatter blant annet samarbeid med skolen, kommunikasjon i familien, rettigheter og plikter og hvordan foreldrerollen kan oppleves når ulike kulturelle forventninger møtes.
I Caritas’ kursbeskrivelse nevnes også barns rettigheter, offentlige tjenester og erfaringsutveksling mellom foreldre. Kurset er gratis, og deltakerne trenger ingen forkunnskaper.
Skal diskutere hverdagens dilemmaer
I gruppesamtalene skal deltakerne bruke samtalekort utviklet av NTNU-forsker Nina Helen Aas Røkkum.
Kortene bygger på en tegneseriemetode der deltakerne blir presentert for hverdagssituasjoner og dilemmaer foreldre kan møte.
Caritas sier hensikten ikke er å presentere én riktig løsning.
Foreldrene skal i stedet kunne diskutere forskjellige perspektiver og sette ord på egne erfaringer.
Hvem bestemmer de «uskrevne reglene»?
Familieløftet reiser samtidig flere spørsmål om hvordan foreldrestøtte rettet mot minoritetsfamilier utformes.
Når Caritas beskriver norske «skrevne og uskrevne regler», blir ett spørsmål hvem som definerer disse reglene – og hvordan foreldrenes egne erfaringer og kulturelle perspektiver får påvirke kursinnholdet.
Caritas opplyser at deltakerne skal bidra med egne erfaringer gjennom gruppesamtalene, men kunngjøringen sier ikke hvor stor rolle minoritetsforeldre selv har hatt i utviklingen av programmet.
Det framgår heller ikke hvor mange foreldre prosjektet forventer å nå i første omgang.
Finansieres av Bufdir
Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.
Caritas beskriver Familieløftet som et nytt tilbud og sier organisasjonen nå vil se hvordan de første deltakerne tar imot kurset.
Aslaksen sier mange foreldre etterspør møteplasser der de kan diskutere hverdagsutfordringer med andre i lignende situasjoner.
Målet er ifølge Caritas at tilbudet skal bidra til mer kunnskap, fellesskap og trygghet i foreldrerollen.
