Foto: sv.no
- Forventer å få kritikk om æresvoldsbok - 19.05.2024
- Norsk-sudaneser skaper ny bunadsstil - 17.05.2024
- – Norge har råd til å hjelpe flyktninger og styrke menneskerettigheter - 17.05.2024
Norsk-tamilske Rajalingam ble valgt inn som varaordfører i 2019 etter forrige kommunevalg, som SV-politiker, og sier han har kommet langt siden han flyktet til Norge i 1990.
– Her har jeg funnet meg et hjem. Jeg kunne aldri tenkt meg å flytte fra Karlsøy og den fine naturen vi har her, sier han til Utrop.
Som enslig mindreårig flyktning havnet han først i Sunndalsøra, før han havnet i Stryn, hvor han gikk på videregående.
– Etterhvert tok jeg sykepleierlinjen. Jeg ble opptatt av å hjelpe folk, og spesielt eldre. Så jeg siktet meg tidlig på å få jobb i eldreomsorgen.
Eneste pleier på øya
Rajalingam fikk jobb i eldreomsorgen på Karlsøy i 2005, og var på et tidspunkt eneste pleier i hjemmetjenesten på Vannøya.
– Jobben har vært utfordrende, men samtidig givende. Å ha ansvar for en hel øys eldrebefolkning var spesielt.
Tross de kalde vintrene, og den geografiske isolasjonen var det folket som gjorde sitt til at norsk-tamilen har blitt igjen.
– Jeg opplevde folk på Karlsøy som veldig gjestfrie og inkluderende fra dag én. Folk kunne finne på å komme spontant på hjemmebesøk og tilby kaffe. Jeg opplevde dette aldri i årene jeg var på Vestlandet. Og så er jo naturen fascinerende.
Eldreomsorg under nedskjæring ga politisk karriere
Etter ti år i eldreomsorgen og sykepleierjobben hadde Rajalingam også blitt samfunnspolitisk engasjert. Og det var nedkjæringsplaner som gjorde at han tok valget om å bli politisk aktiv.
– Kommunepolitikken her i nord handler spesielt om ressurser. I 2015 var det enkelte politikere som ville kutte ned på eldreomsorgen, noe som jeg var sterkt imot. Så spurte SV om jeg hadde lyst til å stille til valg, og siden jeg er opptatt av god fordelingspolitikk, sa jeg ja til å være kandidat.
I 2015 ble han valgt inn i kommunestyret, og fire år senere stilte han opp som varaordførerkandidat.
– Vi har hatt mye å gjøre her de siste årene. Karlsøy er en utflyttingskommune, spesielt unge flytter ut enten til Tromsø eller Oslo, og befolkningen eldres. Vi må tilrettelegge for at flere kan flytte tilbake. Vi har hatt rekrutteringsvansker til skolesektoren, sykehjem og barnehager. Vi har opplevd å måtte stenge noen barnehager i visse tidsperioder fordi vi får ikke tak i nok personale.
Tilrettelegger for flyktninger
Etter fluktkrisen i 2015 kom det noen få syrere til kommune, hvor enkelte har blitt igjen. Nå kommer ukrainerne.
– Noen av syrerne flyttet til Oslo. Nå kommer det flere ukrainere grunnet krigen, og vi er bevisste på å ha en god tilrettelegging. Vi har god økonomi, jobber finnes, men vi mangler folk. Flere av ukrainerne som har kommet hit har god utdanning, blant annet innen håndverksyrker, og de har funnet jobb i fiskerisektoren.
For å hindre at også flyktninger flytter videre, har han klare tiltak.
– Vi må vise at Karlsøy er en kommune som ser de på som ressurs. Sentralisering er også en utfordring på asyl- og innvan
dringsfeltet. Folk må ha jobb og lære språket.
Ser frem til valgkampen
Rajalingam sier det er viktig at de nyankomne til Norge har den samme opplevelsen som han selv hadde som ung krigsflyktning.
– Når jeg tenker tilbake på mine første år i Norge, så tenker jeg at alle bør få samme mulighet. Folk som får sjansen til å lykkes i livet, blir en ressurs for samfunnet. Norge, som andre land i Vesten opplever en eldrebølge, og kommer til å trenge folk og arbeidskraft i de kommende årene, spesielt høytutdannde.
Til høsten ser han frem til det som blir en tøff valgkamp.
– I Karlsøy kommer SV og rødgrønn blokk til å få sterk konkurranse fra Rødt og Pensjonistpartiet. Vi skal gjøre vårt beste for å få fire nye år i makten, men til slutt er det opp til velgerne å bestemme.
