Moland/French-teateret sett fra Øst-Kongo

kongo
I hovedsak handlet den om Moland og French, og de politiske handlingene for å få de to fangene løslatt.
Foto: Pixaby
Hva ville nordmenn tenkt om en drapstiltalt kongoleser krevde Erna Solbergs fulle oppmerksomhet, mens det var krig i Finnmark og en gjeng religiøse fanatikere begikk attentat mot den norske regjeringen?

Da Moland og French, i 2011, hadde sittet to år i fengsel, ble president Kabila gjenvalgt som president. Valget ble kritisert av observatører for å være rigget og det var opptøyer og uro flere steder i landet: Kongo stod på et bristepunkt og demokratiseringsprosessene gikk bakover heller enn fremover.

Som forsker (Solhjell) og bistandsarbeider (Rosland) bodde og jobbet vi i Kongo fra henholdsvis 2008 og 2011 frem til 2016. Fra Øst-Kongo fulgte vi det som fremstod som en svært sneversynt offentlig samtale om Moland/French-saken i Norge. I hovedsak handlet den om Moland og French, og de politiske handlingene for å få de to fangene løslatt.

Når nærmere 20 journalister fra Norge dro til Kisangani, og deretter Kinshasa i Kongo, for å dekke saken – hvorfor benyttet man ikke muligheten til å beskrive dramatiske hendelser som statskupp-forsøk (som sammenfalt med en høring i Kinshasa), at en sentral general fra den kongolesiske hæren ble drept og kanskje et bittelite notat om den massive humanitære katastrofen som preget landet etter tiår med krig?

Vi noterte oss at i denne saken valgte norske medier gjentatte ganger en vinkling som bygget på at «kongolesiske myndigheter må gjøre mer». Vi snudde om på bildet og spurte følgende spørsmål: «Hvordan ville vi i Norge sett på saken dersom en drapstiltalt kongoleser krevde Erna Solbergs fulle oppmerksomhet og løslatelse, mens det foregikk krig i Finnmark og en gjeng religiøse fanatikere begikk attentat mot den norske regjeringen?

Les hele saken i Bistandsaktuelt.