Ghosh, for en oversetterbragd!

Astri Ghosh har oversatt tolv bind av Henrik Ibsen til det indiske språket hindi.
Foto: Fakhra Salimi
– Henrik Ibsen er en stor forfatter. Det er derfor jeg har oversatt ham til hindi, ikke fordi inderne trenger å lese "Et dukkehjem".
0Shares

Forfatter og oversetter Astri Ghosh ser inntrengende på meg med mørke øyne:
– Vi har feminister i India også, sier hun.

Hedda Gabler på hindi. Foto: Ram Gupta

Tidligere i år lanserte Ibsensenteret hele 12 bind av Ibsens drama oversatt til det indiske språket hindi. I 2015 kom de første bindene ut med Samfundets støtter, Gjengangere, Et dukkehjem og En folkefiende. Nå er de neste åtte bindene lansert av Ibsen in Translations, et prosjekt finansiert av Ibsen-senteret og Utenriksdepartementet. Skuespillene er oversatt til mange forskjellige språk.

Ti år med Ibsen

Bak oversetterbragden til hindi står Astri Ghosh (59). Få, om noen, kan måle seg med hennes kulturelle brobyggingsinnsats. Hun har også oversatt Herman av Lars Saabye Christensen og Ut og stjæle hester av Per Petterson til hindi samt hellige tekster, poesi, romaner og noveller fra indiske språk til norsk og engelsk.

Astri har i ti år arbeidet med oversettelsene av Henrik Ibsen.

– Hun har ikke snakket mye om det. Jeg visste bare at hun holdt på med “noe med Ibsen”, forteller en venn.

For å skryte ligger ikke for Astri Ghosh. Likevel kan man ikke si at arbeidet har pågått i stillhet, Astri har vært med i en rekke paneldebatter om Ibsen på mange arrangementer i Norge og i utlandet.

Norge og India

En stor dame kommer inn i cafeen. Presis klokken halv elleve som avtalt. Hun har nettopp vært i et annet møte. Livet kan være hektisk når man deler året mellom India og Norge og har én fot –begge! – innenfor musikken, filmen og journalistikken. På det forrige møtet oppdaget hun da hun skulle betale for teen at lommeboken ikke var med henne. Heldigvis var den hjemme og det er nå ordnet opp i.

Astri setter seg rolig ned med dagens andre kopp te, klar til å snakke om Ibsen og litteraturen. Ikke så mye om seg selv, hun ser ikke noe poeng i å dele privatlivet sitt med media.

Skulle forberedes på den norske folkesjela

Astri Ghosh og søsteren Ella er vokst opp i Delhi i India. Faren var indisk, moren fra Trøndelag. Astri gikk på hindispråklig skole fra hun var tre til hun var 16. Familien flyttet til Norge da Astri skulle begynne på videregående og søsteren på ungdomsskolen. Det var så som så med norskkunnskapene.

– Vi snakket engelsk med mamma helt frem til hun døde for tre år siden. Men jeg var i Norge i tre måneder i den perioden jeg lærte meg å prate og jeg hadde også vært en måned i Trøndelag da jeg var 11. Så noe kunne jeg.

Doktor Relling i Vildanden på hindi: “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra det med det samme”. Foto: Ram Gupta.

Henrik Ibsen er pensum på mange colleges og universiteter i India. Moren introduserte døtrene tidlig for norsk litteratur.

– Mor var veldig glad i Henrik Ibsen og Olav Duun. Vi leste Peer Gynt og Brand før vi dro til Norge som en slags forberedelse på den norske folkesjela.

– Hjalp lesningen av de gamle mestrene døtrene til å forstå nordmennene?

– Vel… Astri humrer og lar svaret henge i luften.

– Nordmenn kan være veldig hovmodige

Familien flyttet til Oslo og Astri begynte på Berg videregående skole, søsteren Ella på Tåsen ungdomsskole. På sistnevnte var de visst litt fine på det.

– A-endelser var helt uhørt på den kanten av byen, så lærerne insisterte på at Ella het Ellen, ler storesøsteren.

Astri er som sin mor begeistret for skuespillene til Henrik Ibsen.

– Jeg gikk ikke løs på denne oversetterjobben for å drive kulturell brobygging eller for å spre norske verdier ut verden slik mange nordmenn tror, sier hun.

– Jeg gjorde det fordi Henrik Ibsen er en verdenskjent forfatter og jeg ønsket å formidle hans kunst.

Nordmenn kan være veldig hovmodige, synes hun.

– Vi har mye å lære av indisk litteratur også. Vi har strålende, indiske dramatikere som blant andre Girish Karnad, som gikk bort i år, Viljay Tendulkar og Mohan Rakesh. Bare for å nevne noen.

Fascinerende Ibsen

– Hva er det som fascinerer deg ved Ibsen?

– Mange ting. Hans ideer er interessante, men også måten han bygger opp karakterene sine på i skuespillene. Hvordan de ikke snakker i hele setninger, hvordan de avbryter hverandre. Ta Gina i Vildanden, som prøver å bruke vanskelige ord, eller Regine i Gengangere som flotter seg med franske ord hun ikke aner hva betyr. Jeg beundrer måten han tegner personer med mange lag. Personene er alltid sammensatte. Hans persongalleri er aldri svart/hvitt.

Jeg beundrer måten han tegner personligheter med mange lag.

– Var det noe i dramaene som var vanskelig å oversette til hindi?

– Det er jo et skuespill med dialoger, så som sådan er det ikke så vanskelig. Men det er mange beskrivelser av interiør i Ibsens drama, som hagestue og dagligstue, ting vi ikke har ord for på hindi. En annen utfordring var all banningen. Det bannes mye i de ibsenske skuespillene! Norsk banning er basert på blasfemi, i hindi er de basert på seksualitet. Jeg hadde mange runder med meg selv der, men valgte til slutt å bruke blasfemi. Så får de som skal sette opp stykkene i India velge om de vil bruke de blasfemiske eller de seksualiserte banneordene.

Norsk og indisk

Astri er en språkmektig dame. Hun oversetter mest i språkene engelsk, hindi og norsk, men også urdu står på repertoaret. Hun behersker også bengali, tamil, og tysk. I Goa, hvor hun nå bor mesteparten av året snakker de også portugisisk og dermed gjør Astri det også.

Hun lever i to kulturer, den norske og den indiske.

– Jeg synes ikke det er noe tema. India er ganske sammensatt. Noen steder må man dekke hele kroppen, andre steder hodet, andre steder igjen går man kledd som her i Norge. Selv er jeg veldig glad i å bruke sari, men i Goa, der jeg bor nå, bruker jeg shorts.

Henrik Ibsens drama er via prosjektet Ibsen in translation oversatt til åtte språk: klassisk arabisk, egyptisk, japansk, mandarin kinesisk, farsi, spansk, russisk og hindi.

– Interessen for Ibsen i utlandet er stor, sier Oliver Møystad i NORLA, Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. De har gitt reisestøtte til alle Ibsen-oversetterne og lagt merke til det gode samarbeidet dem imellom:

– Oversetterne har møttes regelmessig og diskutert tekstene ned til minste detalj, alle like grundige og ivrige etter å få oversettelsen riktig og helt «ibsensk», forteller han.

Grundig og nøye

Søsteren Ella bekrefter at Astri er grundig og nøye.

– Hun er en perfeksjonist, veldig pirkete. Alt må stemme, Astri velger aldri den mest lettvinte løsningen. Men det betyr ikke at hun er kjedelig!

Det tror vi henne på. Damen foran oss i sofaen har glimt i øyet, humoristisk sans og

Som oversetter er Astri Ghosh en pirk og en perfeksjonist. Privat er hun en humoristisk dame med mange jern i ilden. Foto: Ram Gupta.

engasjerer seg i veldig mye, veldig sterkt. Hennes CV er imponerende. I mange år jobbet hun i NRKs urduredaksjon, hun har vært kulturkonsulent på den norske ambassaden i New Delhi, jobbet med en Ibsen-festival i India og  arrangert en jazzfestival i Delhi. Hun har vært med i to filmer i India, Life Flows On, der hun spiller en pasient med alzheimers, og Barish, en film om Goa i monsunen. 

Men i dag er det lanseringen av de siste ti års store prosjekt, oversettelsen av Henrik Ibsens drama som står på agendaen.

– Er du glad du er ferdig?
– Ja!

Ansiktet sprekker i et stort smil. Det varer lenge. Kanskje er hun bare lettet og glad over at ti års arbeid er fullført og med glans, kanskje gleder hun seg til å forlate den sure, norske vinden og regnet som sildrer ned utenfor cafeen. Astri er “egentlig” bare i Norge på sommeren, denne gang har hun tøyd oppholdet litt lenger på grunn av lanseringen av oversettelsene. Dagen etter vårt intervju tar hun flyet til India, solen og varmen.

Tilbake i Goa

Når dette skrives er Astri Ghosh hjemme igjen i Goa, delstaten som nylig av New York Times ble kåret til Indias lykkeligste sted for sin avslappede atmosfære og fascinerende kombinasjon av indiske og portugisiske tradisjoner. Kanskje rusler hun rundt på stranda iført shorts og caps, kanskje sitter hun i et svalt rom og oversetter Nikka av den norsk-pakistanske forfatteren Anis Ahmed. Romanen er skrevet på urdu og Astri ikler den engelsk språkdrakt. Eller kanskje jobber hun med en bok om Barnevernet som hun har planlagt.  

Vi vet ikke, men vi håper hun også ofrer litt på å forberede et rundt tall hun fyller i november. Den dama fortjener virkelig å feire seg selv.