Forfatter:

– Vi snakker ikke om rasisme i norsk offentlighet

– Antirasisme fremstilles ofte som aktivisme, men det skulle jo være normen for hvordan vi bør behandle hverandre, sa Cora Alexa Døvig i paneldebatten med Mohamed Abd (i midten) og Frode Helland.
– Boken min springer ut av en følelse av ubehag og bekymring over dagsaktuelle måter å omtale minoriteter på.
949Shares

– Vi bør bli mye flinkere til å diskutere rasisme uten å stemple andre som rasister, mener professor Frode Helland.

Nylig utkom han med boken “Rasismens retorikk”. Der skriver han blant annet at folk blir dødelig fornærmet dersom noen sier de er rasist, eller “rasehater” som noen fremdeles kaller det. I innledningen heter det at “denne boken er et bidrag til samtalen om rasisme i Norge, til en diskusjon om hvordan vi skal snakke til og om hverandre, og ikke minst hva som faktisk ligger i bestemte måter å snakke på. Rasepraten kan være vanskelig å få tak på for den som ikke rammes av den”, skriver Helland.

Jøder og muslimer, men ikke romfolk

Boken ble lansert  i Fritt Ords lokaler tirsdag 12. november. “Rasismens retorikk” har undertittelen “Studier i norsk offentlighet” og er et akademisk verk. Bak det grå, anonyme omslaget skjuler det seg en velskrevet bok spekket med eksempler på rasisme i det norske samfunnet opp gjennom nyere historie.

Helland analyserer ytringer i norsk offentlighet fra mellom­krigstidens antisemittisme til samtidens nedsettende omtale av mus­limer og andre minoriteter. På lanseringen ble han spurt om hvorfor han ikke hadde tatt med rasisme mot romfolket.

– Jeg burde sikkert ha gjort det, medgikk Helland.

– På en annen side er det ingen som ser på romfolket som noen trussel og det er nettopp konspirasjonsteorier rasismen ofte handler om.

Forfatteren ønsker at boken skal fungere som et innspill i samfunnsdebatten. Forlaget

Frode Helland

inviterte derfor til debatt om boken og rasisme. I panelet satt forfatteren selv sammen med Cora Alexa Døving, forsker og ansatt ved Holocaustsenteret, og Mohamed Abdi, lærer og samfunnsdebattant.

Drapet i Bærum

– Det rasistiske drapet i Bærum i august førte ikke til debatt om rasisme i Norge, sa Mohamed Abdi.

– Mediene brukte i stedet masse spalteplass på “islamisering” og “konservativ islam”. Det er lov å diskutere dette, men konteksten er viktig. Rett etter et høyreekstremistisk terrorangrep på norsk jord, valgte pressen altså å bruke tid og engasjement på å diskutere om kronprins Haakon skulle håndhilse på kvinnene i moskeen. Politikere som Siv Jensen valgte å fokusere på å forsvare ordet “islamisering”.

– Antirasisme bør være en folkebevegelse

– Vi snakker ikke om rasisme i norsk offentlighet, repliserte Cora Alexa Døvig.

– Vi fokuserer i stedet på hatytringer og muslimhets, men rasismebegrepet dekker mye bredere. Det er en motstand mot rasisme i Norge, hvis den er grov nok. Antirasisme blir ofte fremstilt som aktivisme, men det skulle jo vært normen!

– Antirasisme bør være en folkebevegelse, ikke partipolitisk. Vi bør diskutere moral uten å moralisere, sa Mohamed Abdi.

Radioresepsjonen

“Radioresepsjonen” og det omstridte innslaget med Tore Sagen ble, nær sagt selvfølgelig, opp som tema på lanseringen av “Rasismens retorikk”.

Mohamed Abdi synes det er galt av statskanalen å “reprodusere rasistisk innhold”.

– Det er uinteressant å diskutere om Sagen er rasist eller ikke, det interessante er at han valgte å si det og at NRK lot det gå på lufta.

– Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Men dette faktum blir ikke anerkjent av alle. Det virker som om man i norsk offentlighet kan tillate seg å omtale minoritetsgrupper på måter som man i mange andre land ikke ville nølt med å kalle rasistisk, sa Frode Helland.