Foto: Cappelen Damm
– Jeg er gift med en britisk kvinne som har afghanske aner og vi har to tenåringssønner som i likhet med mange Oslo-ungdommer må forholde seg til identitet og flerkultur. Med muslimsk bakgrunn, Khan som del av etternavnet og mørkere hud og øyne enn gjennomsnittsnordmannen, er jeg noen ganger redd for at slengbemerkninger og annerledeshet kan bli en negativ del av identiteten deres, forklarer han i innledningen til Hatefulle ytringer – Lov og rett i krenkingens tid.
N-ordet
En dag kom den ene sønnen kom hjem fra skolen og fortalte om klassekompisen som begrunnet drittpratet med at foreldrene hadde gitt grønt lys til å si n-ordet. Tenåringen etterlyste en rettslig vurdering av hva som kan sies og ikke:
– For det er vel ulovlig å snakke sånn, er det ikke? spurte han faren.
Pappaen, juristen og forfatteren Østrem svarte at straffelovens § 85 forbyr hatprat. I Hatefulle ytringer diskuterer han hva som er lov å si, hva man ikke burde si og hva som er ulovlig. Han mener det er vanskelig å skille mellom lovlige og ulovlige ytringer.
– Mange i kommentarfeltene bryter loven uten å vite det, sier han i et intervju med Aftenposten.
Frp ville fjerne “rasismeparagrafen”
–Straffeparagraf 185, den såkalte «rasismeparagrafen», er blitt kritisert for å være for tåkete og utydelig. Den gir inntil tre års fengselsstraff for diskriminerende eller hatefulle ytringer som fremmer «hat, forfølgelse eller ringeakt». Den beskytter dem som utsettes for hets på grunn av sin religion, hudfarge, etnisitet, seksuelle orientering eller funksjonsevne. Nylig ble også kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk lagt til.
Fremskrittspartiet (Frp) ville senest i høst fjerne paragrafen fordi den truer ytringsfriheten.
– Loven må bli tydeligere
Østrem vil bort fra diskusjonen om å fjerne paragrafen, skriver Aftenposten videre. Isteden mener han politikerne bør vurdere å tydeliggjøre den. Det kan virke som mange tror at paragrafen åpner for å slå ned på enhver upopulær ytring, sier han.
– Realiteten er at paragrafen ikke anvendes til å innskrenke politisk debatt eller religionskritikk. Høyesteretts praksis viser at den brukes til å dømme veldig hard sjikane og hets, sier han og viser til Østrem viser til en Høyesterettsdommen over en Facebook-ytring rettet mot samfunnsdebattant og poet Sumaya Jirde Ali i fjor. Ali hadde kritisert Sylvi Listhaug og utløst en storm i støttegruppen hennes: «Fuck dere muslimer», «Niggerkjærringer» og «Debatter med ei apekatt?! … la dem få en banan å sloss om!», ble det skrevet i kommentarfeltet. Så publiserte en eldre kvinne denne kommentaren: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkelakk.» Denne var så nedverdigende og krenkende, mente retten, at den eldre kvinnen ble dømt.
Olav Østrem og resten av familien er enige om at å lese loven ikke gir noen klar forståelse av skillet mellom rett og galt. For hvor langt rekker ytringsfriheten og er reglene de samme når man er på nettet som når man snakker med folk i klasserommet eller på butikken?
