Foto: Skjermdump
- mai 2016 stilte Tess Asplund seg midt foran en marsj med uniformerte nynazister i Borlänge i Sverige.
Med hevet knyttneve ble hun fotografert av David Lagerlöf fra den svenske antirasistiske stiftelsen Expo. Bildet spredte seg raskt over hele verden og ble et symbol på motstand mot ytre høyre.
Ti år senere sier Asplund at bildet også minner henne om hvor mye det politiske klimaet i Sverige har endret seg.
– De har blitt normalisert
I et intervju med The Guardian peker Asplund særlig på Sverigedemokratenes utvikling fra politisk outsider til en sentral maktfaktor i svensk politikk.
Partiet ble nest størst ved valget i 2022 og har siden hatt en viktig støtterolle for den borgerlige regjeringen. Før valget 13. september 2026 ligger SD igjen an til å bli blant landets største partier.
For Asplund er kontrasten til 2016 slående.
– For ti år siden sa folk at de mislikte ytre høyre, Sverigedemokratene og nazister. Nå har de blitt normalisert. Hva skjedde? sier hun til The Guardian.
Oppmerksomheten hadde en pris
Fotografiet gjorde Asplund kjent langt utenfor Sverige.
Intervjuforespørsler kom fra medier over hele verden, og mennesker stoppet henne på gaten for å takke henne for det hun hadde gjort.
Samtidig kom en langt mørkere side av oppmerksomheten.
Asplund forteller at hun ble utsatt for omfattende netthets og mottok drapstrusler, blant annet på telefon hjemme.
Dermed ble hun ikke bare et symbol på antirasistisk motstand. Hun måtte også personlig håndtere konsekvensene av å bli et offentlig ansikt i kampen mot ytre høyre.
Sto foran flere hundre nynazister
Asplund hadde reist til Borlänge sammen med andre demonstranter for å protestere mot en marsj arrangert av Den nordiske motstandsbevegelsen.
Da hun stilte seg foran marsjen, fanget Lagerlöf øyeblikket.
Bildet ble raskt sammenlignet med det kjente svenske fotografiet fra Växjö i 1985, der en kvinne slo etter en nynazist med håndvesken sin.
Den nordiske motstandsbevegelsen har siden fortsatt sin virksomhet. I 2024 utpekte amerikanske myndigheter organisasjonen som en terrororganisasjon.
Frykter et nytt politisk klima
Asplund mener endringen ikke bare handler om organisasjoner ytterst på høyresiden.
Hun reagerer også på hvordan innvandringskritisk retorikk etter hennes syn har fått større plass i etablerte medier og blant politikere.
Hun peker særlig på debatten om innvandring, asyl og utvisninger som tegn på at ideer som tidligere ble regnet som ytterliggående, har rykket nærmere den politiske hovedstrømmen.
Samtidig sier hun at hun fortsatt vil kjempe mot rasisme sammen med andre som forsvarer menneskerettigheter.
Ti år etter at fotografiet gjorde henne til et internasjonalt symbol, er det derfor ikke selve bildet Asplund først og fremst er opptatt av.
Det er hva som skjedde med samfunnet rundt henne etterpå.
