Foto: https://www.ntnu.no/ie
- Vil du ikke sende barna tilbake til skolen? Les dette før du bestemmer deg. - 12.01.2021
- Hjelp til å bli mer aktiv - 31.12.2020
- Hva må jeg gjøre hvis jeg reiser til Norge fra utlandet? - 30.12.2020
Du må ta norskprøve for å få norsk statsborgerskap. I dag må du klare A2 i norsk muntlig. Det står i loven. A2 betyr at du kan snakke om mange vanlige ting i livet, men det er også mye du ikke forstår.
Nå vil regjeringen ha en ny lov. Den vil at du skal klare B1 i muntlig norsk for å få norsk pass. B1 betyr at du klarer deg selv i mange flere situasjoner. Du kan snakke og forstå mye norsk. Men regjeringen vil også at folk skal kunne ta norskprøven fortere enn før. Du trenger ikke lenger 600 timer norsk før du får statsborgerskap.
Stor endring
Den første loven om introduksjonsprogrammet kom i 2003. Nå vil regjeringen lage en helt ny lov.
– Dette er den største endringen av integreringspolitikken i Norge siden 2003, sier integreringsminister Jan Tore Sanner til NRK.
Sanner kommer fra partiet Høyre. Det er Høyre, Venstre, Frp og KrF som sitter i regjering sammen.
I den nye loven foreslår regjeringen mange endringer. Det skal bli lettere å bli fort ferdig med introduksjonsprogrammet. Det gjelder dem som har mye utdanning fra før. Det skal også bli lettere å få et lengre program, f.eks. tre eller fire år. Det er for dem som har lite utdanning. Hvis du kan klare å ta videregående skole, kan du få fire år på programmet.
Regjeringen sier at den vil endre reglene for å gjøre programmet bedre. Den vil at flere flyktninger skal jobbe eller ta utdanning etter programmet. I dag er det bare 55 prosent som går rett ut i jobb eller utdanning etter at de er ferdige med introduksjonsprogrammet.
Ute på høring
Nå er loven ute på høring. Det betyr at organisasjoner, læresteder og offentlige institusjoner kan si sin mening om loven før den kommer til Stortinget. Etter det bestemmer politikerne på Stortinget om loven blir vedtatt.
Her er noen flere av forslagene til ny integreringslov:
- Personer som underviser i norsk, skal ha pedagogisk utdanning og minst et halvt års studium i faget norsk som andrespråk.
- Ungdom under 25 år som ikke har videregående skole fra før, skal først og fremst ta grunnskole og/eller videregående opplæring som del av sitt introduksjonsprogram.
- Introduksjonsprogrammet må minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning for deltakere med barn og arbeids- og utdanningsrettede tiltak.
– Ikke bare bra
Utrop snakker med Sirwan Ewl. Han kom til Norge som flyktning. Nå har han bodd og jobbet her i mange år. Han har en master i demokratibygging fra Universitetet i Bergen og jobber som statsautorisert tolk og translatør.
Abdul mener det er lurt å ta hensyn til kompetanse og forutsetninger som folk har med seg. Slik han ser det, tillot den gamle ordningen folk å bruke mer tid enn nødvendig på introduksjonsfasen. Det kunne friste ressurssterke flyktninger til å drøye programmet. Det er fordi introduksjonsordningen gir sikker inntekt, og kursene du må ta, er ikke så vanskelige.
Men han mener også at forslagene til ny lov har noen svakheter. Hvis man gjør det mulig å ta et kortere program, kan det få folk til å slutte for tidlig. En flyktning uten høyere utdanning eller videregående skole kan begynne som taxisjåfør eller lagermedarbeider for å tjene penger fort. Men da går han glipp av videre utdanning.
– Jeg mener derfor at den nye ordningen bør ta hensyn de enkeltes potensiale og ikke bare sikte på den nærmeste jobbmuligheten de enkelte deltakerne har.
Skeptisk
Abdul er ikke så glad for kravet om B1-nivå i norsk for å få statsborgerskap.
– Det er ikke helt uproblematisk. Et slikt krav kan i enkelte tilfeller gå utover rettssikkerheten og menneskerettighetene til dem det gjelder. For eksempel har bare statsborgere stemmerett ved stortingsvalgene. Retten til å være med på å påvirke politikken er en politisk menneskerettighet som ikke bør avhenge av om man kan norsk eller ikke. Selv om du ikke kan godt nok, kan du utvikle en sterk tilknytning til riket, føle tilhørighet til det norske samfunnet, dele samfunnets verdier, være lojal mot landet, og også være orientert og oppdatert nok på norsk politikk til å kunne stemme bevisst og rasjonelt. Jeg mener at slike kriterier bør være nok for å få statsborgerskap.
Grunnene til at noen flyktninger ikke lærer seg så mye norsk, er ikke at de er late, mener han.
– Funksjonshemming, alder, manglende skolegang og analfabetisme kan hindre folk. Flyktninger er folk som har rømt fra krig og dårlige kår i hjemlandet og det følgelig vanlig at man har mistet forutsetninger for å lære seg et nytt språk på voksenalder. Og hvis de nektes statsborgerskap og like rettigheter som de andre til tross for mange års botid i Norge, kan være et brudd på rettssikkerheten, mener jeg.
