Foreldre med ulik kulturell bakgrunn i førstelinje for integrering

- Foreldre med ulik kulturell og etnisk bakgrunn som nå føler seg presset til å flytte barna fra skoler som står i fare for å bli gettoskoler, er blant pionerene i Norge for å få det flerkulturelle samfunnet til å fungere, mener redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen i dagens utgave av avisen.

Aps Jan Bøhler, SVs Bård Vegar Solhjell og Høyres Torbjørn Røe Isaksen diskuterte på NRK 1 onsdag situasjonen på øst- og sentrumsskolene i Oslo, der vi nå kan få skoler med opp mot 100 prosent minoritetsspråklige elever.

Jan Bøhler lever midt oppe i denne virkeligheten og har en forståelse av hva dette handler om, mens både Solhjell og Røe Isaksen ser ut til å ha problemer med i det hele tatt å gripe problemstillingen, skriver redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen i dagens utgave av avisen.

– Røe Isaksen mente for eksempel at dette handlet om boligpolitikk, noe også Dagbladets Stian Bromark kunne fortelle sine lesere om i går. (…) Skolesituasjonen påvirker flyttemønsteret, fordi mange foreldre med barn i skolepliktig alder, for eksempel i Oslo indre øst, flytter ut eller bytter skole, selv om de for øvrig synes at både boligstandarden og det flerkulturelle nærmiljøet er helt utmerket, skriver han videre.

Det er blitt meldt at både innvandrerforedre og etnisk norske flytter
barna sine ut av såkalte “ghettoskoler.” Arbeiderpartiets Elvis Nwosu
vil ha bussing og loddtrekning for å stogge denne utviklingen, mens
Braanen skrev tidligere at han vil sette et tak (65 prosent) på hvor
stor andel en grunnskole kan ha av minoritetsspråklige elever. Leder
Jan Bøhler i Oslo Ap vil innføre en språktest, uklart av hvilken årsak.

Hvorfor bosetter så mange innvandrere seg i Groruddalen og Søndre Norstrand? Fordi det er
rimelig. Hvorfor er det rimelig? Fordi politikerne har forsømt denne delen av Oslo i flere tiår, mener forfatter Stian Bromark.

– Boligsegregeringen kom før skolesegregeringen. Derfor er det håpløst å snu den ene trenden uten å snu den andre først. Det må vilje, satsing og penger til, men vel så mye grundig imagebygging, for å trekke ressurssterke familier til disse bydelene, skriver Bromark.