Hvor kommer europeerne egentlig fra?

Mye av det skandinavisk genet kommer fra Østen, fra Yamnaya-folket.
Foto: Wikipedia
Nyere forskning slår fast at innbyggere i Europa er innvandrere og resultat av en smeltedigel av blodslinjer fra Afrika, Midtøsten og dagens Russland.
0Shares

Tanken om at det en gang var «rene» befolkninger av europeiske forfedre, som har vært til stede helt siden istiden med de lodne mammutene, har vært en kilde til inspirasjon for ideologier allerede lenge før nazistene. Dette har gitt næring til rasisme over lengre tid, og har de senere årene fremmet og opprettholdt frykten for innvandrernes innflytelse: En frykt for at den europeiske kulturen skal bli ødelagt.

Nå gir forskere nye svar på spørsmålet om hvem europeerne egentlig kom fra.

Ny forskning

Ifølge nyere forskning som siteres National Geographic, har kontinentet vært en smeltedigel siden istiden. Dagens europeere, uavhengig av hvilket land de bor i, er resultat av en mangesidig blanding av forhistoriske blodslinjer som stammer fra Afrika, Midtøsten og de russiske stepper.

Alle mennesker utenfor Afrika nedstammer fra forfedre som forlot kontinentet for mer enn 60.000 siden. For rundt 45.000 år siden beveget disse første moderne menneskene seg inn i Europa, etter å ha tatt seg frem gjennom Midtøsten. Deres eget DNA viser at de kan ha hatt mørk hud og kanskje lys øyenfarge.

Det er nå tydelig at disse tre store folkeforflytningene fra fra Afrika, Midtøsten og dagens Russland formet europeisk forhistorie. Disse innvandrerne førte med seg kunst og musikk, landbruk og byplanlegging, tamme hester og hjulet. De introduserte indo-europeiske språk som i dag snakkes i store deler av kontinentet. Det kan hende de også hadde pesten med seg. De siste som hadde stor innvirkning på vestlig- og sentraleuropeisk gensammensetning, så å si de siste av de første europeerne, ankom fra de russiske steppene da Stonehenge ble bygget for nesten 5 000 år siden. De gjorde ferdig jobben.

I en tid der man diskuterer migrasjon og grenser, viser forskningen at Europa er, og alltid har vært, et kontinent av immigranter.

–  De som bor et sted i dag, er ikke etterkommerne til de som bodde der for lenge siden, sier David Reich, paleogenetiker ved Harvard University, til National Geographic.

–  Det fins ingen innfødte, alle de som tenker tilbake på raserenhet, blir konfrontert med det meningsløse i det konseptet.

Istid

Da Europa var i istidens kalde grep, klamret de moderne menneskene seg fast i det isfrie sør, hvor de ble vant til det kalde klimaet. For rundt 27.000 år siden kan det ifølge noen folketallsberegninger, ha vært så få som ett tusen av dem.

For 14.500 år siden, da klimaet i Europa begynte å bli varmere og breene trakk seg tilbake, fulgte menneskene disse nordover. I de påfølgende årtusener utviklet de mer avanserte verktøy av stein og bosatte seg i små landsbyer. Arkeologene kaller denne perioden for mesolitisk tid eller mellomsteinalder.

Hvordan fikk mennesker ulik hudfarge?

Kroppen produserer et pigment som kalles melanin for å beskytte huden. Mørkhudede mennesker er mørke i huden fordi kroppene deres har tilpasset seg den sterke afrikanske solen. Melanin beskytter kroppen mot skadelig stråling og gjør at en passelig mengde solstråler kan tas opp i huden, produsere vitamin D som er viktig blant annet for skjelettets utvikling og vekst. Da de mørkhudede menneskene ankom Nord-Europa, møtte de et klima med masse is og kulde. Den istiden som startet for 130.000 år siden, og sluttet for 10.000 år siden, kalles den siste istiden i Alpene. Melanin hindret at de få solstrålene som fantes, ble tatt opp i huden, og dermed ble mindre vitamin D produsert. Det gjorde det vanskeligere å overleve i dette klimaet.

For 7800 år siden ankom folk fra det vestlige Asia, også kjent som opprinnelige eurasiere, til Europa og spredte to gentyper, SLC24A5 og SLC45A2. Disse genene er ansvarlige for den hvite hudfargen. Folkegruppene i Skandinavia, en region som er kaldere enn det europeiske gjennomsnittet, startet prosessen med at menneskene produserte stadig mindre melanin for 7700 år siden. De første lyshudet folkegruppene bar også HERC2/OCA2-genet, som er ansvarlig for hvit hud, blondt hår og blå øyne.

Man tror at Europa ble hovedsakelig hvitt for bare 5800 år siden.

–  OCA2-genet er i størst grad ansvarlig for den mest utbredte typen albinisme som finnes i Afrika. OCA står for okulokutan albinisme. Dette betyr at på grunn av miljømessige begrensninger i det gamle Europa, tok naturen til motmæle ved å spre og uskadeliggjøre albinisme. Siden afrikanere er det eldste folket, blir albinisme sett på som et afrikansk trekk. Europeernes lyse hud stammer fra Afrika, sier den afrikanske forfatteren Lisapo ya Kama.

Blandingsrasen

Skandinavere har gener fra Østen.
Foto : S. Thuvarakan

Alle dagens europeere, og alle andre folkegrupper, er blandinger mellom tidligere folkegrupper som migrerte og støtte på hverandre. Den genetiske sammensetningen for en typisk europeer, er i det store og hele bønder fra Jamnaya og Anatolia, også kjent som Lille-Asia, og med en mye mindre andel gener fra afrikanske jegere og sankere. Men gjennomsnittet dekker over for store regionale forskjeller: Flere gener i Skandinavia kommer fra østen, mens det i Spania og Italia er mest bondegener, og store deler av DNA-et i Baltikum og Øst-Europa, er fra jegere og sankere.

I følge forfatteren David W. Anthony kommer vognhjulet, hestehold og språket fra det euroasiatiske steppene. Han forklarer hvordan de spredte sine tradisjoner og ga opphav til viktige fremskritt innen kobbergruvedrift, krigføring og politiske institusjoner.

–  Det virker på meg som at de nye DNA-resultatene undergraver den nasjonalistiske oppfatningen at vi alltid har bodd her og ikke vært blandet med andre, sier Kristian Kristiansen som er arkegolog ved Universitetet i Gøteborg i Sverige.

–  Det er ikke noe som heter en danske, en svenske eller en tysker. I stedet heter det seg at vi er alle russere, alle afrikanere, alle er litt av hvert.