Brenna overrakte NOU-rappport om kjønnsdelt utdanning

Lovleen Rihel Brenna har siden høsten 2018 ledet utredningen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom».
Loveleen Rihel Brenna har ledet utredningen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom», siden høsten 2018. I dag leverte hun utvalgets NOU.
0Shares

Ung i Dag-utvalget har hun ledet på oppfordring av fra kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. Tidligere i dag ble utvalgets utredning levert hos Kulturdepartementet.

Norges offentlige utredninger (NOU-er) er utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. En utredning kan også komme i form av en rapport. NOU-er danner gjerne grunnlag for forslag som regjeringen sender over til Stortinget og er ofte sitert og gjengitt i stortingsmeldinger.

Spørsmålene som blant annet stilles i NOU-rappporten er følgende:

Hvilken betydning har kjønn for de utdanningsvalgene vi tar? Hvordan er det å være eneste jente i en videregående klasse med bare gutter? Eller eneste gutt i et klasserom fylt av jenter?

– Utvalget har valgt et kjønn+ perspektiv. Det vil si at ingen er bare mann/gutt eller kvinne/jente. De har også en alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering, livssyn, religion, geografisk tilhørighet og sosial bakgrunn. Med andre ord, likestilling handler ikke bare om kvinner og menn, men om mangfold, sier hun til Utrop.

Om barn og unge i minoritetssituasjon/bakgrunn skriver utvalget:

– Utvalget mener at å fremme likestilling er positivt for samfunnet som helhet. Et mer likestilt samfunn fører til at færre opplever seg marginalisert og diskriminert, og det vil være færre som opplever minoritetsstress. Når samfunnet ikke er likestilt, vil det alltid være en del mennesker som bruker krefter og energi på å finne sin plass, eller leve opp til kjønnsnormer de ikke føler seg hjemme i. Økt likestilling fører potensielt til at et større mangfold av befolkningen i større grad kan bruke sine ressurser til utdanning, arbeid og aktiviteter som bidrar til bedre livskvalitet for den enkelte og til større verdiskaping i samfunnet.

Ulike krav gjennom oppvekst

Brenna er grunnlegger av Seema AS, et selskap som jobber med lederutvikling og organisasjonsutvikling innenfor mangfold. Hun er i tillegg leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), samt Kvinnepanelet (2010).

Gjennom forskning, litteratur, erfaringer og kunnskap i utvalget, og i møte med barn og unge, har utvalget fått et innblikk i en oppvekst som stiller ulike krav til gutter og jenter, fremhever hun.

– Jenter og gutter betaler en høy pris når de velger kjønnsutradisjonelle utdanninger. Mange trives, men noen forteller også om virkelig tøffe opplevelser; om mobbing, trakassering og utfrysning. Og om lærere som ikke ser hvor utsatte de er som minoritet i en klasse, og hvordan kulturen i klassen er definert av flertallet.

Løsningen ligger i mer åpenhet og tilrettelegging for de som velger kjønnsutradisjonelt.

– Utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg handler ikke bare om elevenes interesser og valg, men også om å utnytte alles ressurser og kompetanse. Da må vi utfordre flertallets normer, privilegier og holdninger slik at ungdom får et mulighetsrom til å velge utradisjonelt.