Erik Schjenken får 1 mill fra Dagbladet

Erik Schjenken (lengst til høyre) var en av de innblandede i ambulansesaken for snart fire år siden. Nå saksøker han Dagbladet, som han mener har feilfremstilt ham som rasist.
Foto: Institutt for Journalistikk
Dagbladet må betale ambulansesjåfør Erik Schjenken en million kroner i oppreisning for ærekrenkende uttalelser etter den såkalte ”Ali Farah-saken”. Avisen er dømt for injurier.
0Shares
Sommeren 2007 ble Ali Farah slått ned og alvorlig skadet i Sofienbergparken. Ambulanse­sjåførene valgte å overlate til politiet, som allerede var kommet til parken, å kjøre ham til legevakten. De oppfattet ham som skadet, men ikke kritisk skadet. Ambulansesjåførenes begrunnelse for å overlate ham til politiet, var at de opplevde Farah som ruset, og mente han kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko i legevaktbilen. Dette kunne de imidlertid ikke formidle på grunn av sin taushetsplikt. Det tok tid før politiet kunne få tak i ”maje”, og Ali Farahs egne venner brakte ham med taxi til legevakten.
Det hele ble av naturlige grunner opplevd som uforståelig av de tilstedeværende i parken. I presse og kringkasting ble det rettet massive rasismeanklager, både mot ambulanse­sjåførene, polititjenestemennene og AMK­sentralen. Hendelsen i Sofienbergparken var en av de mest omtalte sakene i norske medier i 2007. Pressen refererte en rekke svært kritiske uttalelser fra fremtredende politikere. Ambulansemennenes kritikkverdige språkbruk ble også påpekt.
Høsten 2010 gikk ambulansesjåfør Erik Schjenken til søksmål mot Dagbladet med påstand om 1,5 millioner kroner i oppreisning. Schjenken mente seg utsatt for en tilnærmet hetskampanje i denne avisen, der ambulansesjåførene i en rekke artikler ble anklaget for å være rasister. De ble også beskyldt for ikke å ha undersøkt pasienten grundig nok, og for ikke å ha registrert at han hadde en alvorlig hodeskade.
Taushetsplikt
Oslo tingrett har i dag avsagt dom i saken. Her understreker tingrettsdommer Thorleif Waaler at pressens oppgave er å informere, avdekke kritikkverdige forhold, og også selv å ta standpunkt i ulike saker. I en sak som denne er det imidlertid helt klart at pressen må ta hensyn til at det fantes en annen svak part i bildet, nemlig de to ambulansemennene, som på grunn av sin taushetsplikt ikke hadde mulighet til å forsvare seg, heter det i dommen.
Rettens vurdering
Tingretten har i sin avgjørelse vurdert om Dagbladet hadde tilstrekkelig dekning for sine sterkt kritiske ytringer mot ambulansemennene. Retten kom til at de ikke hadde slik dekning, og at det ikke var foretatt en grundig nok undersøkelse av saken, blant annet av vitnene på stedet.
Det sentrale temaet var imidlertid om det lå innenfor avisens ytringsfrihet å fremsette de aktuelle beskyldningene. Etter rettens oppfatning utviste ikke Dagbladet tilstrekkelig aktsomhet ved sin journalistikk. Dommen konkluderer med at Dagbladet fremsatte en lang rekke rettsstridige ærekrenkende uttalelser, som ikke er beskyttet av den alminnelige ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.