Elsker sønnen sin som han er

Unntaket som bekrefter regelen: Yerko er en av ytterst få homofile med minoritetsbakgrunn som møter aksept og forståelse hos sin egen familie. Her sammen med moren Valeska
Foto: Privat
­– Jeg kunne aldri ha valgt mellom religionen min og sønnen min, ettersom sønnen min alltid vil komme foran. Det sier Valeska P.M. Mancilla, som er mor til homofile Yerko Andree Sazo Marchant.

Da vi i Utrop-redaksjonen bestemte oss for å presentere leserne for homofile og lesbiske med minoritetsbakgrunn som hadde fått aksept fra sin familie, regnet vi med at det ville være en enkel sak å finne kilder. Det var imidlertid skivebom. Det skulle nemlig vise seg at slike familier er ytterst sjeldne.
 
Gjennombrudd
Selv nettverket Skeiv Verden, som representerer nettopp homofile med minoritetsbakgrunn, kunne ikke hjelpe oss. Etter en ukes iherdig leting fant vi likevel personen vi var på jakt etter.
 
Yerko Andree Sazo Marchant er en tjue år gammel sørlending som i 1999 kom til Norge fra Valparaiso i Chile. Han er overrasket når vi forteller hvor vanskelig det var for Utrop å finne en som ham.

– Jeg tror jeg har vært heldig. Jeg har aldri møtt noen vanskeligheter, verken blant venner, familie eller på skolen, forteller han.  
 
Allerede i løpet av 8. klasse hadde han fortalt sine nærmeste venner at han var homofil, mens moren, Valeska, fikk vite det mens Yerko gikk i enten 8. eller 9. klasse.

Unik

Vi kan slå fast at Yerko er spesiell. Men det som er mest spesielt, er nok moren hans, Valeska Polet Marchant Mancilla. 27 år gammel ankom alenemoren Norge sammen med sine to barn på åtte og seks. Fire-fem år senere går hun hjem fra barnehagen der hun nå jobber. Hun får øye på to unge gutter som holder rundt hverandre og kysser. Den dypt religiøse, katolske Valeska konstaterer at den ene av de to er hennes egen sønn… Hun sier ingenting til Yerko om det hun har sett.
 
– Det var mange følelser og mange tanker der og da. Men ingen av dem var negative, husker Valeska.
 
Når Yerko ved en senere anledning har kjærlighetssorg, spør Valeska hvorfor han er så lei seg. Da han ganske enkelt forteller om guttekjæresten som måtte flytte til en annen by, kan hun berolige ham med at hun allerede vet. Hun forstår ham, og hun aksepterer ham. Det er en forløsende hendelse, som styrker forholdet mellom mor og sønn.
 
– Jeg må innrømme at det var litt vanskelig da jeg skulle fortelle om Yerkos legning til familien i Chile, i og med at det er et katolsk land, og siden vår familie har et veldig gammeldags tankesett. Men de reagerte helt annerledes enn det jeg hadde fryktet. Yerkos far, som fortsatt bor i Chile, brukte bare én dag på å komme over sjokket. Alle der er veldig glad i ham, og siden de bor så langt unna, kan de på en måte ikke si så mye på det at han er homofil uansett, forklarer Valeska.
 
Religion og tradisjoner
Både mor og sønn sammenligner vanskelighetene med homofil aksept blant norske minoriteter med situasjonen i Chile.
 
– Over hele Latin-Amerika fordømmer den eldre generasjonen homofili. De tenker veldig tradisjonelt og gammeldags ettersom så å si hele kontinentet er katolsk, sier Valeska.

Yerko er enig.

Omfavner homofil sønn

Familien til Yerko Marchant er katolikker. Det hindrer dem ikke i å akseptere fullt ut at han er homofil. Men familien er nokså alene blant innvandrerfamilier om sin åpne holdning.

Foto : Privat

Over hele Latin-Amerika fordømmer den eldre generasjonen homofili.

– Det er nok mye vanskeligere å bli akseptert for en annerledes legning i familier som er dypt religiøse, eller som kommer fra kulturer med sterke, konservative tradisjoner. Vi overfører våre meninger til våre barn, og beklageligvis var generasjonen før oss stort sett veldig negativt innstilt til homofili. Heldigvis har dette gradvis forbedret seg, påpeker Yerko.

Langsom endring

Begge de to mener at nøkkelen til endring, både i Norge og i Chile, ligger i opplysning. Valeska synes homofili bør være et fast tema allerede i barnehagene, slik at det blir en naturlig del av hele oppveksten.

– Man ser jo at mye har blitt bedre i løpet av de siste tjue årene, med lover som sikrer like rettigheter og lignende. Uheldigvis er det ikke slik over alt, men jeg er sikker på at det kommer med tiden, sier Yerko.