Rapport:

Mindre nynazistisk aktivitet i 2019

Den Nordiske Motstandsbevegelsen er i dag preget av splittelse og skuffelse. Her fra en demonstrasjon i 2018.
Foto: John Færseth
Før helga lanserte det svenske nettstedet EXPO en ny rapport om det raseideologiske miljøet i Sverige. For første gang siden 2015 har aktiviteten gått tilbake. 
122Shares

Ifølge rapporten skyldes dette splittelse og skuffelse i Den Nordiske Motstandsbevegelsen, som er den største blant slike grupper. Også i Norge har det vært mindre slik aktivitet i 2019.

Rapporten ble sluppet onsdag 29. april, og beskriver et miljø preget av splittelse og desillusjon. Hovedsakelig gjelder dette Den Nordiske Motstandsbevegelsen, som i flere år har vært fullstendig dominerende på ytterste høyre. Samtidig foregår det mye aktivitet på nett, ofte på tvers av landegrenser.

Mislykket satsing foran riksdagsvalget

Den viktigste grunnen til at antallet aksjoner – det vil si alt fra marsjer og klistremerkeaksjoner til kamptrening – har gått ned det siste året, er at Den Nordiske Motstandsbevegelsen har vært mindre aktiv. DNM har i flere år vært den mest synlige og vellykkede gruppen, og har siden 2015 kjørt en synlighets-strategi der man har hatt som mål å bli sett og hørt mest mulig ved hjelp av marsjer, «torgmøter» og opphenging av bannere og klistremerker som igjen har blitt dokumentert på nettet.

Paradoksalt har et av målene med dette vært å bli valgt inn i den svenske Riksdagen og i kommunestyrer i Dalarna og andre steder i Sverige, til tross for at organisasjonen forkaster både valgsystemet og demokratiet. I tillegg har man drevet aktiv rekruttering av nye medlemmer.

Ved valget i 2018 fikk imidlertid ikke DNM-kandidater mer enn rundt 2000 stemmer over hele Sverige, og kom hverken inn i Riksdagen eller kommunestyrer. Dette har ført til demoralisering, slik at Den Nordiske Motstandsbevegelsen nå er preget av intern misnøye og splittelse, i følge rapporten.


Flere av de mest fremtredende medlemmene har trukket seg ut, det samme har mange av de mest  kriminelt belastede med størst «voldskapital». Flere av dem som har trukket seg ut skal også være misfornøyde med  den aktive rekrutteringen av nye medlemmer, der man har sluppet inn elementer som ikke passer inn i den mer elitistiske profilen de har ønsket at organisasjonen skulle ha.

Også i Norge har DNMs aktivitetsnivå gått ned i 2019. En av dem som har trukket seg ut av DNM er nordmannen Haakon Forwald, som lenge var et ledende medlem. Forwald er blant dem som gikk ut og dannet Nordisk Styrke i fjor sommer, og flere norske medlemmer skal ha blitt med ham over. Samtidig har den norsk kontingenten gjennomført flere aksjoner i det siste. 

En trussel mot enkeltpersoner

Rapporten beskriver miljøet som først og fremst en trussel mot mennesker fordi aktiviteten deres har som eksplisitt eller implisitt mål å rense bort personer fra en kommune, et land eller et kontinent ved hjelp av propagandaspredning, trakassering eller vold. De som skal fjernes eller jages bort inkluderer både lokalpolitikere, kritiske journalister og minoritetsgrupper. 

I motsetning til i Norge der høyreekstrem vold stort sett har vært begrenset til noen få men spektakulære hendelser, har Sverige en lang historie med høyreekstrem vold der minst 30 personer har mistet livet siden 1980. Det har også vært flere terrorhandlinger. Også antallet voldshandlinger har imidlertid gått ned det siste året.

Sverige en lang historie med høyreekstrem vold der minst 30 personer har mistet livet siden 1980

I skyggen av DNM

Mens Den Nordiske Motstandsbevegelsen fortsatt dominerer, nevner rapporten også andre grupper. Disse inkluderer den nystartede utbrytergruppen Nordisk Styrke der blant annet Haakon Forwald er involvert, amerikanske Asatru Folk Assembly og partiet Alternativ för Sverige som brøt ut av Sverigedemokratenes ungdomsparti i 2015 og som har hatt stands sammen med  det norske partiet Alliansen og lederen Hans Jørgen Lysglimt Johansen. AFS er en av flere aktører som forsøker å tone ned ekstremismen til fordel for en mer stueren og spiselig profil. Det er foreløpig vanskelig å si om de mindre gruppene kan vokse seg større hvis DNM fortsetter å gå tilbake.

Ifølge rapporten ser man også mer «asymmetrisk aktivitet», der folk i mindre grad binder seg til en bestemt organisasjon og i stedet knytter seg løst opp til flere slik at det personlige nettverket av likesinnede blir viktigere enn organisasjonstilhørighet.

Koronaviruset som mulig radikaliserende faktor 

Under lanseringen av rapporten fikk EXPOs researcher Morgan Finnsjö spørsmål fra publikum om ikke koronaviruset og krisen det har skapt kan være med å radikalisere folk inn i høyreekstreme miljøer. Finnsjö mente det foreløpig var uenighet blant høyreekstreme og rasister om hvordan man skal forholde seg til viruset:

– Det er fortsatt en tendens blant mange i miljøet til å gravitere mot linjen til Donald Trump og Det Hvite Hus og til høyreekstremistene rundt dette, og påstå at trusselen fra viruset blir overdrevet av etablissementet som vil utnytte folks redsel til å styrke sin egen makt. Samtidig er dette noe man er uenige om. Den Nordiske Motstandsbevegelsen mener at krisen er alvorlig, og holdt nylig et «torgmøte» utenfor Riksdagen der de krevde at regjeringen gikk av. Så det virker rett og slett ikke som om de var forberedt på dette, og prøver å finne fotfeste slik mange andre fortsatt gjør, mente Finnsjö. 

Samtidig mente Finnsjö at krisen viruset har skapt er en risiko i seg selv.

– Koronaepidemien har fått alvorlige konsekvenser for økonomien. I USA er det 20 millioner arbeidsledige nå. Og disse kreftene har lettere for å nå ut under en alvorlig økonomisk krise, særlig kombinert med et informasjonsmiljø som er dominert av redsel og forvirring. Selv i gode tider har dette miljøet vært alarmistisk. De har snakket om nært forestående kriser, myndighetene som illegitime og om en ondsinnet kabal som trekker i trådene. Derfor er det ekstra viktig å holde øye med dem nå. 

Internett som radikaliseringsplatform

Internett blir stadig viktigere for et miljø som alltid har vært raskt ute med å ta i bruk nye medier. Det har gjort at grupper i forskjellige land følger med på hverandre og blir inspirert av hverandres aktivitet slik at det som skjer ett sted får umiddelbare konsekvenser andre steder. Det kan også brukes til indoktrinering og rekruttering. Det raseideologiske miljøet har til og med sine egne influencere som den svenske youtuberen Marcus Follin alias «The Golden One». De siste årene har det vært flere eksempler på at personer uten tilknytning til organisasjoner kan radikaliseres på egen hånd og begå terror.

Daniel Poohl fra EXPO er enig i denne trusselvurderingen, og sier at sikkerhetspolitiet har økt fokuset på slik terrorisme også i Sverige.

– Vi vet at de som beskrives som ensomme ulver eller ensomagerende terrorister i mange tilfeller ikke er medlemmer av en organisasjon men betrakter seg som noen som så og si går ved siden av de vanlige organisasjonsstrukturene. De kan omgås og sosialiseres inn i et ideologisk fellesskap, men når de faktisk utfører handlinger gjør de det på egenhånd. Noen av dem har også vært med i organisasjoner eller søkt kontakt med disse, men velger så å gjøre ting selv. Forskning viser også at noen av dem til og med tar et bevisst valg om å melde seg ut av organisasjonene fordi de har bestemt seg for å handle på egenhånd og ikke vil at organisasjonen skal måtte betale prisen for dette.

Poohl mener imidlertid at det fortsatt er en klar sammenheng mellom aktivitet på nett og i den fysiske verden.

– Det er mer aktivitet på nettet på den måten at man gjør ting digitalt, men samtidig viser rapporten vår at aktiviteten på nettet øker når vi ser mer mobilisering i miljøet. Og når det er splittelse i organisasjonene, blir det mindre. Så det ser fortsatt ut til at hvorvidt man klarer å få folk til å gå ut på plasser og gater eller arrangere møter og studiesirkler er en indikator for hvor sterke organisasjonene er, sier Poohl.

– For å være vellykket, krever også det digitale det man på mediespråket kaller content. Man må faktisk gjøre noe for å kunne fortelle verden hvem man er. Og det de legger ut på youtube og skriver om, er hele tiden ting de gjør. Et eksempel på dette er den nye organisasjonen Nordisk Styrke, som ganske sikkert har snakket mye sammen og hatt mange interne møter men der vi likevel ser at de ikke har klart å gjøre så mye. De har ikke hatt noen demonstrasjoner eller aktiviteter, som fortsatt er en indikator. Og det er fortsatt en forskjell på å sitte bak en datamaskin og faktisk ha en stand på gaten der jeg kommer gående og faktisk tvinge seg inn i min verden, sier Daniel Poohl til Utrop.