Ny rapport fra IMDI:

Hvordan går det med integreringen?

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe. Folk som har flyktet fra krig og forfølgelse, mennesker som har kommet for kjærligheten og arbeidstakere og studenter fra hele verden er i dag en del av det norske samfunnet, heter det i IMDIs integreringsbarometer.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har tatt pulsen på integreringen i Norge.
30Shares
Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe. Folk som har flyktet fra krig og forfølgelse, mennesker som har kommet for kjærligheten og arbeidstakere og studenter fra hele verden er i dag en del av det norske samfunnet, heter det i IMDIs tilstandsrapport over integreringen ved inngangen til 2020.

Nær fire av ti barn i innvandrerfamilier opplever vedvarende lavinntekt, mens andelen i hele barnebefolkningen er en av ti. Norskfødte etterkommere av innvandrere klarer seg bra på de fleste områder i samfunnet.

I rapporten Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2020 gir IMDI et bilde av integreringen i Norge. Rapporten konsentrerer seg om forskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, og hvordan disse utvikler seg over tid.

Regjeringen har siden 2006 årlig publisert en kunnskapsoppsummering på integreringsfeltet, som et vedlegg til statsbudsjettet. Nå har IMDI overtatt dette arbeidet.

IMDI-direktør Libe Rieber-Mohn lover at de skal se nærmere på negativ sosial kontroll og retten til å leve frie liv i senere rapporter.
Foto : Pressebilde

– Vi har sett på arbeid, utdanning, hverdagsintegrering og retten til å leve egne liv, sa IMDI-direktør Libe Rieber-Mohn under lanseringen av rapporten, eller pamfletten som hun også kalte den.

– Vi har også ønsket nærmere studie av negativ sosial kontroll og retten til å leve eget liv, men datatilfanget vi sitter på her er umodent. Vi vil komme med gode analyser av dette i senere rapporter.

fire av ti barn i innvandrerfamilier opplever vedvarende lavinntekt, mens andelen i hele barnebefolkningen er en av ti.

Barnefattigdom og barnehage

På de fleste indikatorene er det gjennomsnittsforskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Noen av forskjellene er større og mer alvorlige enn andre: Nær fire av ti barn i innvandrerfamilier opplever vedvarende lavinntekt, mens andelen i hele barnebefolkningen er en av ti. 

Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage er økende, heter det videre i rapporten.

Arbeidsledighet

Innvandrere har høyere arbeidsledighet, mer ufrivillig deltid og lavere lønninger enn befolkningen ellers. Sysselsettingsandelen blant personer med fluktbakgrunn ser ut til å stagnere på et nokså lavt nivå ved syv til ti års botid.

Etterkommerne

Denne gruppen klarer seg bra på de fleste områder og kommer på flere områder bedre ut enn jevnaldrende innvandrere. Det er imidlertid fremdeles en viss avstand opp til jevnaldrende i øvrig befolkning. Innad blant etterkommerne er det også store variasjoner: Norskfødte med innvandrerforeldre er både overrepresentert i høyere utdanning og i de som faller ut av videregående skole.

Diskriminering

I spørreundersøkelser uttrykker mange innvandrere en sterk tilhørighet til Norge og en høy tillit til norske samfunnsinstitusjoner. Samtidig uttrykker innvandrere i gjennomsnitt noe lavere tillit til folk flest enn den øvrige befolkningen. Mange personer med innvandrerbakgrunn oppgir at de har opplevd diskriminering i ulike sammenhenger. Diskriminering i ansettelsesprosesser er også dokumentert i norske eksperimentstudier.

Delt i synet på innvandrere

Befolkningen er delt i sine oppfatninger om innvandrere. Over tid har det blitt mer vanlig å ha personer med innvandrerbakgrunn i sitt kontakt- og vennenettverk, og i gjennomsnitt har befolkningen fått gradvis mer positive oppfatninger om innvandrere.

– Vi har et stykke å gå før vi kan si vi har full integrering, men forskjellene blir stadig mindre når det gjelder deltakelse i det norske samfunnet, sier Rieber-Mohn i IMDI.

– Målet er at innvandrerne skal ligge på samme nivå som majoritetsbefolkningen.