- Lager nyheter for ukrainske flyktninger - 07.10.2024
- Urpremiere: «Ganu fɔlɔ donkɛ» (Historien om mitt liv) - 07.10.2024
- Statsbudsjettet: Røde Kors reagerer kraftig på kvoteflyktning-tall - 07.10.2024
Til tross for at det norske samfunnet stadig blir mer flerkulturelt, har barn fortsatt med seg bestemte tolkningsmønstre inn i forståelsen av barnelitteraturen.
– Analyser av intervjuer med barn på fem og åtte år viser at deres litterære forståelsesmåter avhenger av alder og familiebakgrunn, men at det også er mulig å spore fellestrekk i forståelse av kulturmøter, sier Anne Skaret til forskning.no.
Farge som kode
Nylig tok hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Litterære kulturmøter. En studie av bildebøker og barns resepsjon”. Her har hun både analysert et utvalg bildebøker for barn og studert barns respons på disse bøkene. Et sentralt spørsmål har vært hvordan kulturmøter framstilles i bildeboklitteratur og hvordan barn leser og forstår slike framstillinger. Hun har også utforsket samspillet mellom bildebok, barneleser og kontekst.
Skaret forteller at materialet viser at informantene forstår hudfarger som visuelle koder for hvor man kommer fra i verden.
– Mønsteret er at barnebokfigurer med mørkere hudfarge blir forstått av de fleste informantene som en som kommer fra et annet land enn Norge, påpeker hun.
Handler om den fremmede
I Frosken og den framande har historien om kulturmøte blitt overført til en dyreverden hvor frosken og vennene hans får besøk av en rotte der de bor. Her er ikke de kulturelle referansene like tydelige utover at mens Rotta er en nomade er de andre dyrene bofaste. I Tvillingsøster får vi innsikt en jentes følelser idet tvillingbroren hennes får en ny venn.
– Den sistnevnte historien er også den som skildrer kulturmøter på den mest subtile måten, sier hun fordi det først og fremst blir visuelt fortalt gjennom bokas bilder, sier hun til forskning.no.