Foto: Claudio Castello
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
119 av de 889 terrorofrene nevnes i tiltalen, som ble videregitt til pressen under dagens pressekonferanse på Sentrum politistasjon klokken 12.00.
Statsadvokatene tiltaler Breivik for terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a og for overlagt drap etter straffelovens § 233, og legger ned påstand om tvungent psykisk helsevern. Samtidig tar man også forbehold om fengselsstraff dersom bevisføringen under rettssaken tilsier det, ifølge VG Nett.
325 personer i fare
Ifølge påtalemyndigheten var det omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene.
I tiltalen er det svært detaljerte beskrivelser om hva som foregikk 22. juli på Regjeringskvartalet.
– Fredag 22. juli 2011 ca. kl. 15.17 i Grubbegata i Oslo, etter forutgående overveielser og planlegging, parkerte han en VW Crafter varebil med registreringsnummer BR 99834 utenfor inngangen til
Høyblokka i Regjeringskvartalet, med kontorer til blant annet statsministeren og justisministeren. Til sammen oppholdt det seg minst 250 personer i Høyblokka og de omkringliggende departementskontorer, og ca. 75 personer i gatene i umiddelbar nærhet. I bilen hadde han plassert en egenprodusert bombe på ca. 950 kg, bestående blant annet av kunstgjødsel, diesel og aluminium. Han antente en lunte med ca. syv minutter brenntid, og forlot deretter stedet til fots og videre i en tidligere utplassert fluktbil, en Fiat Duplo med registreringsnummer VH 24605. Bomben eksploderte kl. 15.25.22 med voldsom ildkraft og trykkbølge i tråd med hans intensjoner, og brakte et stort antall personer, som oppholdt seg i bygningene i Regjeringskvartalet eller på gateplan, i umiddelbar livsfare, og forårsaket massive materielle ødeleggelser av de samme bygninger og omkringliggende bebyggelse, går det frem i grunnlaget for tiltalen.
“Lokket frem” ofre
Om det som skjedde på Utøya noen timer senere heter det:
– Fredag 22. juli 2011, etter å ha forholdt seg som nærmere beskrevet under post I, kjørte han med fluktbilen til Hole kommune, hvor han visste at organisasjonen Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) avholdt sin tradisjonelle sommerleir på Utøya. Der befant det seg 564 personer. Ved å utgi seg for å være polititjenestemann og ikledd et uniformslignende antrekk, ble han (medbringende blant annet en halvautomatisk rifle av merket Ruger Mini 14 cal. 233 og en halvautomatisk pistol av merket Glock 9 mm) transportert til Utøya om bord på fergen M/S Thorbjørn, hvor han ankom ca. kl. 17.15. Fram til han ble pågrepet av politiet samme dag ca. kl. 18.35, skjøt han, etter forutgående overveielser og planlegging, med riflen og/eller pistolen mot en rekke personer som befant seg på øya, i vannet eller om bord i båter, herunder sivile som kom til unnsetning, og utsatte disse for umiddelbar livsfare. Det oppstod panikk og dødsangst hos barn, ungdom og voksne under skytingen, forsterket av at det var begrensede muligheter til å flykte eller gjemme seg. Mens han beveget seg rundt over hele øya skjøt han mot personer som flyktet og/eller gjemte seg og/eller som han lokket fram med opplysninger om at politiet var ankommet. Han drepte 69 personer, hvorav 67 ble truffet av dødelige skudd, avfyrt med de beskrevne våpen. To personer døde av fallskader og/eller drukning under forsøk på å komme seg unna uten å bli truffet.
Alvorlig frykt
Videre heter det at handlingene på Utøya skapte alvorlig frykt i deler av Norges befolkning og at det er fare for gjentagelse fra tiltaltes side til å begå nye hendlinger.
– Tiltalte har begått meget alvorlige forbrytelser i et omfang man ikke tidligere har erfaring med i vårt land i moderne tid. Etter hans egen oppfatning er handlingene rettmessige, og en nærliggende og åpenbar fare for nye alvorlige forbrytelser av samme karakter er utvilsomt til stede. Hensynet til samfunnsvernet nødvendiggjør dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, og vilkårene i straffeloven § 39 nr. 1 er oppfylt.
