– Barna blir ikke hørt i utvisningssaker

Stortinget bør gripe inn for å sikre en praksis i forvaltningen hvor barns og familiers beste ivaretas, mener Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Gang på gang tolker utlendingsmyndighetene regelverket strengere enn lovgiverne har ment, hevder Ann-Magrit Austenå, generalsekretær, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
98Shares

Resultatet er at mange enslige, mindreårige asylsøkere får begrenset opphold på humanitært grunnlag fordi det ikke er fremlagt ID. Det betyr at de må søke om oppholdstillatelse på nytt hvert år til tross for at forvaltningen mener at i 70 prosent av vedtakene er identiteten sannsynliggjort.  De ID-løse barna skal bli i landet, men får ikke bankkort eller jobb som kan gjøre dem i stand til å ta ansvar for seg selv, skriver  Austenå i et debattinnlegg i Aftenposten. 

Begrenset opphold hemmer integreringen. Barnet vet ikke når det må forlate Norge, heter det videre i debattinnlegget.

Svikter barna

I mars ga NOAS og Redd Barna ut rapporten «Barnets beste i utvisningssaker». UDI-vedtakene som der er gjennomgått, viser ifølge Austenå svært sviktende utredning av barnets beste.

– Barn er egne rettssubjekter og har ifølge Barnekonvensjonen krav på å bli hørt. Ikke i noen av de ti vedtakene gjennomgått i rapporten, fremkommer det at UDI har hørt barnet muntlig og direkte, skriver hun videre.

UNEs egen gjennomgang fra oktober 2019 av 54 utvisningssaker som berører barn, viser at UNE ikke hørte barnet muntlig i noen av sakene.

– Stortinget bør gripe inn

Gang på gang tolker utlendingsmyndighetene regelverket strengere enn lovgiverne har ment. NOAS krever nå at Stortinget griper inn for å sikre en praksis i forvaltningen hvor barns og familiers beste ivaretas.

Praksisen rammer rettssikkerheten og Stortinget bør gripe inn, skriver Ann-Magrit Austenå, generalsekretær, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).