– Arbeidsgivere som underbetaler må straffes

De norske jordbærene plukkes av utlendinger i perioden juni til august.
Foto: Eva Alnes Holte
Sosial dumping er et ekstremt lønnsomt lønnstyveri som må medføre straff, krever SVs Karin Andersen i et brev til Regjeringen.
101Shares

Fri Fagbevegelse har gjennom flere artikler i sommer satt søkelyset på underbetalte jordbærplukkere.

Krever kollektivt søksmål

Tidligere kunne fagforeningene gå til kollektivt søksmål mot arbeidsgivere. Denne retten ble fjernet av regjeringen i 2015. I dag må det reises privat sak for å få etterbetalt lønn.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).
Foto : Pressefoto

– Det er ingen sesongarbeidere som har mulighet for eller er i posisjon til å gå til rettssak mot sin arbeidsgiver, kommenterer SVs Karin Andersen til Fri Fagbevegelse. I et brev til Regjeringen krever hun at kollektiv søksmålsrett må gjeninnføres.

Blankt nei fra statsråd Isaksen

Det skriftlige svaret fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er et blankt nei. Statsråden sier seg  enig i at det er lønnstyveri å gi jordbærplukkere under minstelønn, men viser til at regelen om kollektiv søksmålsrett ble opphevet i 2015 og var svært lite brukt.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Foto : Kjetil Ree

– Flere pekte på at en slik adgang var i strid med grunnleggende prinsipper i vårt rettssystem. Den omfattet heller ikke søksmål om etterbetaling av lønn, svarer statsråden på kravet fra Karin Andersen. Røe Isaksen viser til at dagens regelverk gir Arbeidstilsynet adgang til å gi pålegg, fastsette tvangsmulkt, kreve stans av virksomheten og ilegge overtredelsesgebyr.

Arbeidstilsynet kan anmelde

I tilsvaret skriver statsråden videre at Arbeidstilsynet kan anmelde virksomheter som har opptrådt i strid med arbeidsmiljøloven eller unnlatt å betale allmenngjort lønn. Arbeidstilsynet har benyttet både politianmeldelse og overtredelsesgebyr i saker om brudd på bestemmelsene om allmenngjort minstelønn, hevder han ifølge Fri Fagbevegelse.

Arbeids- og sosialdepartementet er i gang med å utrede et eget straffansvar for arbeidsgiveres lønnstyveri med sikte på et snarlig høringsbrev om saken.

– Å ikke betale allmenngjort lønn vil åpenbart kunne være en form for lønnstyveri. I det kommende høringsnotatet vil departementet, i tillegg til å gjøre en vurdering av det strafferettslige, også vurdere Arbeidstilsynets kompetanse i denne sammenheng, svarer han videre.

Ikke imponert

Karin Andersen sier til Fri Fagbevegelse at selv om hun ikke er imponert over svaret fra Røe Isaksen, tar hun med seg det positive:

– Statsråden sier at Arbeidstilsynet har virkemidler. Men det vi vet er at det brukes for lite. Det som var positivt i svaret er at departementet jobber med straffebestemmelsene. Det gjør vi også. Vi kommer med et representantforslag i høst som vil omfatte sterkere virkemidler og ikke minst straffebestemmelser, sier Karin Andersen.

– Hvis statsråden mener at fagforeninger ikke skal kunne gå til sak, må det offentlige ta mer ansvar. Det er ingen sesongarbeidere som har mulighet for eller er i posisjon til å gå til rettssak mot sin arbeidsgiver, sier hun.

– Straffen skal svi

Mens statsråden viser til at den kollektive søksmålsretten ble lite brukt, minner hun om at den gjaldt bare i to år og at bestemmelsen gjaldt brudd på innleiebestemmelsene.

– Der hvor dette var mest aktuelt er i bransjer med lav organisasjonsgrad og sesongarbeid, påpeker hun.

– Det blir uansett ikke slutt på dette hvis det ikke svir mer enn det koster å drive med sosial dumping, poengterer hun i kommentaren til Fri Fagbevegelse.