Marian Hussein fra SV er en av dem som nå har mulighet for å bidra i retning av at stortinget ikke bare representerer, men også reflekterer folket i Norge.
Foto: SV
Nasjonalforsamlingen bør speile befolkningen. Der har partiene en jobb å gjøre, og den kan de starte med nå, skriver Assad Nasir. 
491Shares
Assad Nasir

Det er stortingsvalg om et års tid, men hvem som kommer inn på Stortinget blir bestemt allerede denne høsten. 

Viktig hvem som står på lista i et parti

Stortingsvalg er den ene muligheten folk flest har til å bestemme hvem som skal styre landet, hvem som skal bestemme hvilke lover som vedtas, hva pengene i nasjonalbudsjettet skal brukes til. Den muligheten kommer hvert fjerde år, hvor vi kan gå til valgurnene, delta i demokratiet og være med på å bestemme partisammensetningen i nasjonalforsamlingen. Hvilke personer som får sete i nasjonalforsamlingen har vi som velgere lite innflytelse over, det bestemmes i stor grad av partiene. 

I løpet av denne høsten kommer alle de politiske partiene til å ha nominasjonsmøter i de ulike fylkene for å bestemme hvem som skal stå på stortingslista til valget om et år. Her er det partimedlemmene i fylkeslagene til partiene som tar valget. Noen fylkeslag i noen partier har åpne nominasjonsmøter, som betyr at alle medlemmer i fylkeslaget kan komme på nominasjonsmøtet og stemme frem de kandidatene de liker best. Men det mest vanlige er nok at lokallag i hvert enkelt fylke sender sine representanter til nominasjonsmøtet som så vedtar hvem som skal stå på hvilken plass på valglista. For eksempel har Oslo SV tradisjon for å ha åpent nominasjonsmøte hvor alle medlemmer har stemmerett. 

Så kan en spørre om det er viktig hvilke personer som står på lista, de skal uansett følge partiprogrammet. Det korte svaret er ja, som valgt representant for et politisk parti følger man partiprogrammet. Men partiprogram er ikke uttømmende selv om de kan være ganske lange. I tillegg er det oftest slik at folk har ulike prioriteringer, ulike hjertesaker. Noen er mer opptatt av klima og miljø, andre er mer opptatt av antirasisme, selv om alle mener at både miljø og antirasisme er viktig. Hvilken sak eller hvilket felt får ekstra oppmerksomhet kan avhenge av den enkelte representanten. 

Partiene bør starte nå

Videre bør nasjonalforsamlingen også speile befolkningen. Norge i dag er naturlig nok ikke det samme som for 40 år siden. Befolkningen er mye mer sammensatt med tanke legning, religion, etnisitet og mye mer. Men hvis vi ser på dagens storting med tanke på etnisitet, er det lite mangfold å spore blant representantene. Av 169 stortingsrepresentanter er det 5 som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er Masud Garakhani (Ap), Himanshu Gulati (Frp), Mudassar Kapur (H), Hadia Tajik (Ap) og Abid Raja (V). Raja er for tiden kulturminister, men ellers er han blant de 5 med fast plass på stortinget. Noen av representantene har riktignok navn som kan indikere danske og tyske aner. 

Jeg tror partiene vil være tjent med å rekruttere og løfte frem også folk som ikke har vært i partiet i årtier

Det er ikke folkets feil at vi har så få stortingsrepresentanter med etnisk minoritetsbakgrunn. Hvis vi skal fordele skyld så er det er de politiske partiene som må ta ansvaret. Det er de som bestemmer hvem som topper listene til stortingsvalget, det er de som bestemmer hvem som har en reell mulighet til å bli stortingsrepresentant. Det kan sikkert se fint ut med folk som har etnisk minoritetsbakgrunn på syvende, åttende eller niende plass på valglista, men de blir i beste fall vararepresentanter som kanskje får møte et par ganger hvis de er heldige. De politiske partiene har en jobb å gjøre, og da kan man begynne allerede denne høsten. 

Lønnsomt med representanter som ligner velgerne

Nå kan det hende at tiden er knapp til å finne egnede kandidater i høst, selv om jeg vet de finnes. For eksempel har Marian Hussein i Oslo SV meldt seg på i kampen om 2. plassen på Oslo SV sin valgliste for stortingsvalget neste år. Hussein har i inneværende periode vært vararepresentant og markert seg i kampen mot rasisme. Hun er en uredd politiker vi trenger flere av. Det er et langsiktig arbeid å få flere med etnisk minoritetsbakgrunn inn i politikken. Partiene må gå i seg selv og finne ut hva de skal gjøre for å rekruttere flere, men også hva de gjør for å beholde de som kommer inn. I de politiske partiene kan det ofte være enklest å se blant sine egne, altså folk som har gått gradene i partiet, som har vært aktive i ungdomspartiet og så blitt løftet frem i voksenpolitikken. Men jeg tror partiene vil være tjent med å rekruttere og løfte frem også folk som ikke har vært i partiet i årtier, folk som har andre erfaringer fra arbeidslivet, fra organisasjonslivet, fra livet generelt. Folk som ligner på velgerne rett og slett. 

Nasjonalforsamlingen skal representere folket, men da må det også speile folket.