Svært få tros- og livssynssamfunn søker om kompensasjon

Jeg har hørt menigheter si at de har færre inntekter, men også litt færre utgifter, og at det ikke er dem det er mest synd på, forteller generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.
Foto: Evelyn Pecori
– Mange ser på sine tapte inntekter som en del av den nasjonale dugnaden, sier generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

Tros- og livssynssamfunn har anledning til å søke om kompensasjon for tapte inntekter grunnet koronapandemien fra krisepakken for frivilligheten. Utbetalinger skjer løpende og siste søknadsfrist er 15. september, men så langt er det svært få tros- og livssynssamfunn som har søkt om midler fra krisepakken.

– Mange vi har snakket med opplever at dette er en del av dugnaden. Jeg har hørt menigheter si at de har færre inntekter, men også litt færre utgifter, og at det ikke er dem det er mest synd på, forteller generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

Krisepakken er ment «å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som følge av pålegg eller råd gitt av statlige myndigheter i forbindelse med COVID-19-utbruddet.»

– Det har ikke vært et stort behov og mange ser på dette som deres bidrag til den store fellesdugnaden, sier Rosendorf Joys.

Ikke tilpasset kollekt

Men generalsekretæren i STL påpeker også at vilkårene for kompensasjon ikke treffer bra for de fleste tros- og livssynssamfunnene. Inntekter i form av pengegaver kompenseres nemlig ikke.

– Mange har hatt svikt i inntekter gjennom kollekt og den type ting som ordningen ikke rammer godt nok. Den passer best for svikt i inngangsbilletter og salg og det har vi jo ikke i så stor grad i tros- og livssynssamfunn, sier hun.

Rosendorf Joys forteller at for STLs medlemmer skjer inntektstapet gjerne i forbindelse med store religiøse feiringer.

– En del av pakken er å gi offergaver og det skjer der og da. De inntektene har jo forsvunnet når man ikke kunne møtes.

Ordningen gjelder arrangement eller annen spesifisert aktivitet som var planlagt avholdt i Norge i perioden fra 12. mars til og med 31. august 2020.

Utleie og salg

Utfra søkerlisten hos Lotteri- og stiftelsestilsynet kan en se at de få trossamfunnene som søker kompensasjon i stor grad gjør det på grunnlag av tapte leieinntekter på utleie av lokaler eller salgsinntekter på kiosk eller basar.

En av dem som har søkt og fikk tildelt kompensasjon i første pulje 31. juli var Pinsemenigheten Betel på Hommersåk i Rogaland.

– For vår del traff ordningen ganske bra. En sentral del av vår inntektskilde er kiosk- og kafédrift, samt utleie av lokaler. Vi er supertakknemlige for det vi har fått, sier pastor og daglig leder Knut Idland.

Pinsemenigheten Betel fikk gjennom ordningen kompensasjon for 70 prosent av inntektstapet på 175 000 kroner.

– Ikke statens ansvar å gi kollekt

Idland forteller at i Betel blir det meste av pengegaver gitt i form av faste giveravtaler og menigheten har derfor ikke merket noe særlig inntektstap på kollektsiden under koronatiden.

Han synes prinsipielt sett det er riktig at kollekter og pengeinnsamling ikke skal være med i statens krisepakker.

– Kollekt og givertjeneste er ikke statens ansvar, det er kirkens folk og medlemmene sitt ansvar. Dersom folk ikke opprettholder sin givertjeneste er det heller en menighetsutfordring enn en politisk utfordring, sier pastoren.

– Jeg synes ikke kollekt burde omfattes av ordningen, men det er selvfølgelig lett for meg å si som ikke har merket noen nedgang i kollekten. Men prinsipielt mener jeg det ikke er statens ansvar å gi kollekt, sier Idland.