Ventet på svar fra UDI i over tre år

David og hans kjære er gift, men kan ikke være sammen. (Illustrasjonsfoto).
David fra Afghanistan har ikke sett kona si siden 2017. Det er fordi kona er muslim, mener advokat Arild Humlen.

Artikkelen er oppdatert 13.11.2020: Davids kone fikk innvilget søknaden om familieinnvandring senere samme dag, og ventetiden er nå over.

«David» bor i Larvik. Der har han bodd, gått på skole og jobbet siden han kom til Norge i 2009, for tolv år siden. Han fikk opphold i Norge for beskyttelse på bakgrunn av konvertering til kristendommen.

Kilden ønsker å være anonym med hensyn til privatlivets fred, derfor kaller vi ham «David ».

Da David giftet seg med en muslimsk kvinne fra hjemlandet i 2017, søkte han og kona umiddelbart familieinnvandring for å kunne være sammen, men fikk avslag.

Siden har David og kona klaget og vært i kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) jevnlig, men saken blir utsatt gang på gang. Årsaken til utsettelsen ville ikke UDI dele med David før nå, tre år senere.

Statsborgerskap for familieinnvandring?

Da David og kona søkte om å få familieinnvandringssøknaden revurdert, fikk de beskjed om at så lenge Davids statsborgerskapsøknad ikke var ferdig behandlet, kunne ikke direktoratet behandle familieinnvandringssaken.

– Jeg hadde alltid lovlig oppholdstillatelse, og det finnes ingen regel om dette, sier David.

Advokat Arild Humlen bekrefter dette:

– Statsborgerskap er helt uten betydning for familieinnvandring.

– Det gir ikke noe mening i seg selv at man må vente på det, så lenge man har oppholdstillatelse, sier Humlen.

Etter klage på klage var resultatet allikevel det samme.

– Jeg har ikke gjort noe uvanlig, jeg er ikke kriminell. Jeg har jobbet, jeg har eget hus, jeg er godt integrert. Derfor blir jeg veldig sint og lei når jeg blir behandlet på den måten, sier David.

Et problem at kona er muslim?

UDI forklarer årsaken til at David og konas familieinnvandringssak var satt på vent, var at Davids oppholdstillatelse var oppe til en ny vurdering.

Humlen har lenge trodd at dette skyldtes konas religion.

– Sakens status quo er nå at man skal vurdere om man skal omgjøre oppholdstillatelsen til David fordi han er gift med en muslim. Dette er svært urimelig, sier Humlen.

Han påpeker at Davids konvertering fra islam til kristendommen er vurdert og bekreftet av UDI tidligere. At han gifter seg med en muslim betyr ikke at han selv er muslim.

– Det er åpenbart at når han er funnet å være en konvertitt, må han ha frihet til å inngå ekteskap med hvem han vil, uavhengig av religiøst syn, sier Humlen.

Han mener opptakelsen er en krenkelse av David rett til familieliv og privatliv, og at det strider med flyktningkonvensjonen artikkel 37.

Rolf Henry Anthonisen, underdirektør i UDI er uenig.

– Vi har ikke grepet inn i Davids rett til å velge ektefelle, men vi har vurdert om han fyller vilkårene for opphold i Norge på grunnlag av å være konvertitt, ettersom han har giftet seg på muslimsk vis. Det samme vil vi vurdere i andre liknende saker.

Ikke lov til å se hverandre

Da David i 2018 søkte om å fornye sine reisedokumenter for å besøke sin kone, ettersom familieinnvandringen lot vente på seg, fikk han avslag på dette også. Begrunnelsen var den samme som for søknaden om familieinnvandring: han måtte få statsborgerskapsøknaden behandlet ferdig først. Dette også uten at den faktiske årsaken ble fremlagt.

– Vi føler oss veldig urettferdig behandlet. Jeg forventet ikke dette fra Norge, et land som påstår å beskytte menneskerettighetene, skriver kona til Utrop.

David forteller at han og kona holder kontakt via sosiale medier.

– Vi har kontakt nesten hver dag på FaceTime og Whatsapp. Når jeg ikke har kunder på jobb snakker vi.

Til tross for vanskelighetene, mister ikke paret håpet.

– Det er ekte kjærlighet, og vi skal få det til, sier David.

Tomme løfter

I februar 2020 ble David norsk statsborger. Fra UDI hadde han fått beskjed om at konas søknad skulle være så godt som ferdig når han ble det. Nå, ni måneder senere, har det enda ikke skjedd noe.

David er svært fortvilet over situasjonen og har brukt store summer i søknads- og klageprosessen.

UDI begrunnet i mars ventetiden med korona-situasjonen overfor David, men kommer med en annen forklaring til Utrop nå.

– Etter februar har vi brukt tiden på å forsøke å avklare regelverket om saker som dette, ettersom det ikke finnes en lovhjemmel for denne type situasjon. Vi hadde håp om at man skulle få laget et regelverk, men forsto etter hvert at dette ikke kom til å komme på plass i rimelig tid. Vi har nå fått avklart at vi må behandle sakene før en eventuell regelverksendring, og at vi derfor må vurdere disse sakene på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, sier Anthonisen.

Direktoratet lovet flere ganger at de skulle behandle saken, og har gitt nye datoer om og om igjen.

– De sa at saken skulle behandles ferdig i mars 2020. Deretter fikk jeg skriftlig beskjed at den skulle være ferdig senest 4. oktober. Det ble sendt mange purringer gjennom advokaten som UDI ikke besvarte. Til slutt truet vi med å klage til sivilombudsmannen hvis de fortsatte å ignorere oss, forteller David.

UDI beklager dette:

– Dette kan vi kritiseres for.

– Vi har forsøkt å finne en avklaring, men det har tatt lenger tid enn vi har håpet på. Vi beklager det, sier Anthonisen.

Uforsvarlig

– Det siste vi har hørt nå er at saken skal behandles innen fire uker fra 15. oktober. Det er i dag, og vi har ikke hørt noe. Jeg har igjen tro på at de kommer til å holde sitt ord. Man mister troen på systemet, sier David.

Advokat Arild Humlen mener UDIs behandling av saken er høyst uforsvarlig.

– Hvis en sak ikke avgjøres innen forventet tid, skal søkeren underrettes om årsaken til forsinkelsen og underrettes om når forventet svar.

– UDI har hverken fulgt forvaltningsloven eller god forvaltningsskikk i denne saken, sier Arild Humlen

UDI er nå enige i at det hadde vært bedre å informere David om situasjonen, men at saksbehandlerne har latt være av kontrollhensyn.

– Det har vært vanskelig for oss å svare fordi vi ikke har hatt godt nok kjennskap til om det har vært kontrollhensyn med tanke på intervju med David om hans religion. Opplyser man om kontroller, har de ofte ikke noen verdi, forklarer Anthonisen.

Når UDI minnes om at det er deres plikt som forvaltningsorgan å informere om hvorfor, hvorfor en sak tar lengre tid enn først antatt, er Anthonisen enig i at UDI har gjort feil.

– Vi har ikke informert godt nok. Det hadde vært bedre å være åpen med David. Vi er enige i at det har tatt altfor lang tid, og det beklager vi.

Ikke tålmodige lenger

David og kona forteller at de lenge var tålmodige og stolte på systemet. Nå har de mistet tålmodigheten.

– Pengene forsvinner og resultat er det samme. Da vi leverte søknaden skulle saksbehandlingstiden for slike saker være maks 14 måneder, men vi har ventet mer enn 40 måneder, sier David.

Kona er psykolog og underviser ved et universitet i Afghanistan. Hun forteller om de psykiske utfordringene saken har ført med seg for mannen hennes.

– Vi hadde lagt mange planer sammen, men nå kaster vi bort livene våre på å vente. David er bekymret for mitt liv i Afghanistan og får ikke gjort noe med det. Han tenker mye på det. Det er klart det påfører psykisk stress.

David synes systemet er brutalt og urettferdig.

– Jeg synes dette er systematisk diskriminering og undertrykkelse av en sårbar gruppe. Vi må kjempe årevis for våre rettigheter, og vi blir løyet til og behandlet helt umenneskelig.