Leksehjelp kan minske sosiale forskjeller

Leksehjelp fungerer som en brobygger mellom elevene og skolen, sier Nina Boklund, rektor ved Rosenholm skole på Holmlia. Hennes erfaring er at de foresatte setter pris på lekser. - På den måten får de oversikt over hva barna lærer på skolen, og de er jo de fleste interessert i, sier hun.

En ny rapprt fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det er større forskjeller blant barn ved skoler der det gis hjemmelekser enn ved leksefrieskoler. Dette kom fram av en undersøkelse blant 4000 barn i Nederland. Undersøkelsen viser at barn fra ressurssvake hjem klarer seg dårligere enn barn fra ressurssterke hjem.

Rosenholm skole på Holmlia har 70% elever med minoritetsbakgrunn og har tilbudt leksehjelp siden 2003. Rektor Nina Boklund har god erfaring med å ha leksehjelp ved skolen. – Leksehjelp er et tilbud etter skoletid. – Barna sitter sammen og gjør lekser og det er også voksne der som kan hjelpe dem, forteller hun. – Det er vanskelig å si om det øker læringskurven til barna, det er noe som vil vise seg på sikt. Anne Grethe Saarheim, assisterende rektor og ansvarlig for leksehjelp ved Lusetjern skole understreker at det er viktig med kvalifisert personell. Begge skolene har satt av lærertimer til leksehjelpen. – Det er viktig å gi lekser som barna kan mestre på egenhånd, sier Boklund. – Om oppgavene bygger på noe de allerede har jobbet med på skolen, kan elevene klare leksene mest mulig selv og da får de også en følelse av mestring. Det er viktig, sier hun. Rosenholm skole arbeider aktivt med å prøve å tilpasse leksenivået etter elevene og leksehjelpstilbudet ved skolen gjør at det blir en bedret kommunikasjon mellom elevene og skolen. – Når personalet ser lekseoppgavene er for vanskelige å håndtere for elevene, melder de ifra til lærerne sånn at de kan tilpasse nivået, sier Boklund.