– Arbeidsgivere tar ikke hensyn til korona

Innvandrerne følger med på de nasjonale pressekonferansene, men forstår ofte ikke hva som blir sagt når det snakkes dialekt. Å skille mellom anmodninger og påbud kan være vanskelig for innvandrere som kommer fra autoritære regimer. Dette og veldig mye annet kom fram på et dialogmøte statsminister Erna Solberg nylig hadde med innvandrerorganisasjoner og minoritetsgrupper.
Foto: Regjeringen
Nesten halvparten av de korona-innlagte på norske sykehus er født i utlandet. Det er mange grunner til det.
224Shares

I artikkelen«Må velge mellom munnbind og mat» forteller nettstedet om møtet innvandrerorganisasjoner og minoritetsforeninger hadde med statsminister Erna Solberg i forrige uke. 

Bakgrunnen var at nær 47 prosent av de som er innlagt på sykehus med korona er født i utlandet.

Frivillig arbeid blant innvandrerne

Nær sagt alle representantene som var innkalt på Erna Solbergs dialogmøte kunne fortelle at de har jobbet hardt under pandemien med å lage informasjonsvideoer, ringe rundt og snakke med de eldre som ikke er tilstede digitalt, og sende ut pushmeldinger på telefonen til medlemmer. I motsetning til de som jobber i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, har disse gjort det gratis. Nå begynner de å bli slitne.

Forstår ikke dialekter

De kunne fortelle at mange innvandrere synes det er vanskelig å forstå budskapet på de nasjonale pressekonferansene. Flere av politikerne og myndighetspersonene snakker dialekter de ikke forstår.

– Førstegenerasjons innvandrere som har barn i Norge har det lettere, men de som er alene, eller har kort botid i Norge, faller utenfor, sa Arshad Jamil fra Muslimsk Dialognettverk (MDN).

Anmodning og påbud

En del innvandrere kommer fra et autoritært regime. De blir forvirret når myndighetene kommer med anmodninger og anbefalinger i stedet for påbud og forbud.

– Mange kommer fra andre regimer i verden, og skjønner ikke forskjellen på anmodning, forbud, påbud og anbefalinger. Vi er ikke vant med så mye frihet, sa Ana Maria Silva-Harper, Kirkelig dialogsenter.

Noen ønsker å få informasjon dagen før nye tiltak offentliggjøres, slik at de kan bearbeide den og få sjekket tilbake hos helsedirektoratet at de ikke har misforstått, skriver filter.no

Polske arbeidsinnvandrere

Det kom også frem på møtet at polske arbeidsinnvandrere har mange spesifikke spørsmål om reise og arbeidsforhold som den «vanlige» koronatelefonen ikke kan svare på. Det skyldes ikke bare at koronatelefonens medarbeidere ikke har oversikt over detaljer på feltet, språk er også en utfordring, skriver filter.no. Mange av dem som kommer til Norge for å jobbe i mindre enn seks måneder snakker ikke språket. Det er vanskelig for dem å ta kontakt med helsetjenesten, for eksempel for å bestille koronatest, når SMS-en med symptomer sendes ut på norsk.

–Vi tror det er behov for en polskspråklig telefontjeneste. Bemanningsbyrå, NAV og arbeidsgivere må også involveres i det å informere, sa Marta Tomczyk-Maryon, Oslo katolske bispedømmes kommunikasjonsavdeling.

Korona-skammen

Mange av representantene for minoritetsforeningene peker ifølge filter.no på én særlig viktig grunn til at smitten sprer seg raskere blant enkelte innvandrergrupper i noen byer, sammenliknet med majoritetsbefolkningen: Korona er blitt en skikkelig tabu-sykdom. Etter medieoppslagene om smitte i det somaliske miljøet i våres, følte mange norsksomaliere seg stigmatisert og hengt ut. Det samme skjer blant polakker nå.

– Vi har spurt folk hvorfor de ikke har tatt tester, og da har de sagt at de føler at de blir sett ned på hvis de må testes for korona. Vi har vært klar på at det ikke skal være noen skam, sa Fahim Naeem, Pakistansk Kulturforening Skedsmo.

Redde for å bli kalt tystere

En utfordring i smitteoppsporingsarbeidet i enkelte innvandrergrupper, er at noen er tilbakeholdne med å oppgi hvem de har vært i nær kontakt med. De kan kanskje si hvem de var sammen med i den situasjonen hvor smitten er avdekket, mens forteller ikke om andre de har vært nær de siste dagene. I enkelte innvandrergrupper, særlig fra de krigsherjede landene i Syria og Irak, har det utviklet seg en holdning om at du ikke skal fortelle.

– Folk er redd for å bli stigmatisert som tystere. De vil heller i fengsel eller ta boten. De må få hjelp til å komme seg ut av den boblen. Vi må fokusere på løsninger fremfor problemer for å få folk ut av bobla, sa Mohamed-Saif Al-Mofty, U-turn.

Andre er engstelig for hva det egentlig innebærer å oppgi navn til noen som representerer myndighetene. De kommer fra land der staten er farlig, og noe du bør holde deg langt unna.

Folk må få hjelp til å forstå at det er trygt å fortelle, og at informasjonen er konfidensiell, Leila Rezzouk, Papillon i Bergen.

Munnbind eller mat?

Mange førstegenerasjons innvandrere har ikke fått med seg at det er gratis å ta koronatest i Norge.  Det har mye å si for smittesporingsarbeidet i disse gruppene, hvor flere har dårlig økonomi. Noen har det så økonomisk trangt at en koronatest, eller munnbind, ikke blir prioritert.

–I de tilfellene man må velge mellom munnbind og mat, så velger man mat. Det gjelder de store barnefamiliene, og minstepensjonistene, sa Khilat Islam Chaudhry, Flerkulturell Kvinneforening.

Frykten for hva et positivt testsvar kan medføre på jobb spiller også inn.

 Uansvarlige arbeidsgivere

–Mange har mistet jobben sin, og har endt opp i svart arbeid. De har arbeidsgivere som ikke bryr seg om smittevern. De kan ikke ta test, for det tar ikke arbeidsgiveren hensyn til, sa Mohamed-Saif Al-Mofty, U-turn.

En svakere stilling i arbeidsforholdet gjør seg også gjeldende for arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

– Mange opplever dessverre at de blir presset av arbeidsgiver til å bryte karantenen. Dette bør tas opp med arbeidsgiver. Vi ønsker å få mer å slå i bordet med, sa Marta Tomczyk-Maryon, Oslo katolske bispedømmes kommunikasjonsavdeling.