Økt digitalisering i sosialomsorgen rammer innvandrere

– Forvaltningen må i større grad vektlegge å sikre dem som ikke er helt A4, sier bypolitiker Ivar Johansen og nevner innvandrere med dårlig språk og eldre med svak digital kompetanse som eksempler.
Foto: Stortinget
Mange eldre, innvandrere og multifunksjonshemmede strever med å finne ut av tilbud og rettigheter.

– Nav skal oppleves som en støttespiller og hjelper, ikke en du føler du må slåss mot, sier bypolitiker Ivar Johansen (SV), medlem av Oslo bystyre og bystyrets finanskomité, til Utrop.

I bloggen hans forteller en frustrert far om hvordan han sliter med å nå frem til Nav. Faren bad Nav i fjor om at sønnen, som får økonomisk sosialhjelp, også skulle få dekket internettutgifter. Dette ble avslått til tross for at sønnen ifølge faren ikke makter å betale for internett for pengene han får til livsopphold.

Nesten bare digital kontakt

Faren skriver: “Samtidig er det slik at det offentlige legger opp til digital kontakt i størst mulig grad, det gjelder også Nav. Det skal søkes digitalt, det kommuniseres digitalt, alle vedtak må man lese digitalt. Oslo er blitt en digital by. Det fungerer ikke for min sønn slik hans situasjon er”.

Faren forteller videre at sønnen heller ikke får satt seg på venteliste til sin forrige fastlege fordi dette også må skje digitalt og faren ikke har tilgang til sønnens Altinn og andre offentlige nettsider.

Et digitalt utenforskap

“Har ikke forvaltningen en plikt til å veilede og bistå den hjelpetrengende?” spør faren og etterlyser større fokus på digitalt utenforskap.

Han er ikke alene. Kommentarene på innlegget viser at folk i alle aldersgrupper sliter med å nå frem til hjelpeapparatet med sine problemer. Noen, også etnisk norske, forstår ikke de byråkratiske vendingene, andre takler ikke det tekniske.

“Det er ofte helt nødvendig å ha en oppegående partsrepresentant i ryggen for å få hjelpesystemene til å ta ansvar når bruker ikke mestrer det de krever av ferdigheter og kompetanse”, heter det i ett av innleggene.

Innvandrere med dårlig norskkunnskaper

– Selvsagt skal offentlig forvaltning benytte det effektiviseringspotensialet som ligger i  digitalisering, sier Ivar Johansen.

–  Men, og det er et viktig men, forvaltningen må i betydelig større grad vektlegge å sikre dem som ikke er helt A4. Det kan for eksempel gjelde innvandrere med dårlig språk, folk som strever med å orientere seg om tilbud og rettigheter, eldre med svak digital kompetanse, eller multifunksjonshemmede som har svært sammensatte behov.

– Snakk med folk

Johansen understreker at digitalisering kan frigjøre ressurser:
– Men da må man bruke dette til å bli mye dyktigere til å se enkeltmennesket. Snakke med folk, bistå folk. NAV skal anses som en støttespiller og hjelper, og ikke et apparat som man føler slåss mot deg. For å si det billedlig; mange PC-er i publikumsmottaket bør kanskje erstattes av mennesker. Fagfolk som spør: hva kan vi gjøre for deg.