1000 og 1 kvinner

0Shares

Hannah Wozene Kvam med band synger en Sør-Afrikansk krigersang.
Foto : Aon Raza Naqvi
IMDi inviterte til en spetakulær markering på kvinnedagen med parolene “Bruk stemmen din,” og målet var å inspirere innvandrerkvinner til å gjøre en forandring. 

Det var en fullsatt sal på Folketeateret med rundt 1000 kvinner fra forskjellige byer, land og profesjoner. Fatima Ali Madar fra Somaliland Women Solidarity Association, Prableen Kaur – tidenes yngste bystyrerepresentant i Oslo, Kulturminister Hadia Tajik og dronning Sonja er blant deltakere.

Slagordet for årets kvinnedag er “Bruk stemmen din”. Det er nemlig 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Og 30 år siden innvandrere med tre års botid fikk stemmerett ved lokalvalg.

De fire utvalgte kvinnene ble hedret for å bruke stemmen sin som flerkulturelle representanter.

– I dag hedrer vi hverdagshelter. Og da skal vi gi dere noe for hodet, noe for hjertet, noe for dansefoten og noe for magen, sa konferansier Hannah Wozene Kvam fra scenen til et applauderende publikum.

Årets stemmer
De fire utvalgte kvinnene ble hedret for å bruke stemmen sin som flerkulturelle representanter. 

Leder i INLO, Ana Isabel López Taylor, forfatter og journalist Mala Wang-Naveen, Prableen Kaur og Safia Abdi – en norsk-somalisk sykepleier som er mest kjent for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse av kvinner, står på scenen.
Foto : Aon Raza Naqvi

– Kvinnekampen handler om makt, makt kan forandre ubalansen. Kvinnen må kunne få være med der beslutningen tas, påpeker Prableen Kaur til Utrop. 

– Kvinnedagen er jo hver dag, men idag feirer man hvor langt man har kommet, samtidig som at vi minner oss selv på hvor langt vi har igjen å gå. 80 prosent av alle lederstillinger er av menn i Norge, sier hun. 

Bedre enn menn
Dansere, skuespillere, Sør-afrikanske krigersanger og inspirerende videosnutter ble avsluttet med kulturminister Hadia Tajik sin tale. 

Kulturminister Hadia Tajik taler til forsamlingen.
Foto : Aon Raza Naqvi

– Fra damene i Queendom som kan musikk og artisteri til fingerspissene, til Mala Wang-Naveen og hennes skarpe penn, til Prableen Kaur som har sine meningers mot, Safia Abdi som gjennom opplysningsarbeid forandrer livene til veldig mange kvinner og Fatima Madar Ali som med sitt brede engasjement får ting til å skje. Damer som dette inspirerer alle oss andre: Til å stå på, til å si fra, til å jobbe hardt. Og de viser at det finnes mange damer der ute som kan gjøre jobben –ikke bare like bra – men også bedre enn mange menn, sa kulturministeren i talen.

Ble utelatt
Kulturministeren nevnte tre av de fire kvinnene som var invitert som “sterke kvinnestemmer”. 

– Jeg håper det bare var en glipp, sier Ana Isabel López Taylor til Utrop. Hun var den fjerde kvinnen. Hun er leder av Innvandrernes landsorganisasjonen (INLO) og var tidligere nestleder i partiet Rødt.

Hun føler likevel det er sårende å bli utelatt. 

– Jeg har stilt spørsmål ved om dette er en usynliggjøring av meg på selveste kvinnedagen, sier Lopez.

Å la være å nevne absolutt alle er ikke usynliggjøring, det er synliggjøring av kvinner gjennom tilfeldige eksempler. Alternativet hadde vært å ikke nevne noen, fordi ikke alle kunne bli nevnt. Det synes jeg er et dårligere alternativ, skriver kulturministeren i en e-post til Lopez.

Dronningens røst 
– For 160 år siden skrev Camilla Collett i romanen «Amtmannens Døtre» om kvinner som på ulike vis slet med å finne sin plass i samfunnet. Hun beskriver kvinner som måtte kjempe for å bli godtatt og for å bli hørt. Kvinnene i «Amtmannens Døtre» forlot sine trygge omgivelser der de hadde røttene sine – til et nytt hjemsted der de kjente seg fremmed. Jeg tror mange av oss som er samlet her i dag kan kjenne oss igjen, sa dronningen i talen sin. 

Etter talen tok hun tid til å snakke grundigere med kvinner som hadde innvandrerbakgrunn om deres hverdag. 

Seks innvandrerkvinner fikk invitasjon til en samtale med dronningen. Samira Musawi var en av de seks. Hun ønsket å fortelle dronning Sonja om hvordan det er å være irakisk kvinne i Norge i dag.

– Vi snakket om hvor viktig utdanning og språk er for likestillingen av innvandrerkvinner i Norge. Vi oppfordrer alle kvinner til å studere og jobbe. Da dronningen spurte hva vi ønsket oss for fremtiden, svarte jeg en større og sterkere organisasjon for irakiske kvinner. Hvis vi klarer å samle oss bedre, kan vi få gjort mer, sier Musawi til Utrop.