Andelen fødende med innvandrerbakgrunn er økende i Norge. I 2019 hadde 28 prosent av alle nyfødte en mor med innvandrerbakgrunn. Risikoen for uheldige svangerskapsutfall er høyere blant innvandrerkvinner sammenlignet med vertsbefolkningen. I en rapport fra Helsedirektoratet i 2020 beskrives innvandrerkvinner som en spesielt sårbar gruppe innen fødselsomsorgen.
Variasjon i sykdomsrisiko
Artikkelforfatterne Sukhjeet Bains, lege og doktorgradsstipendiat, Karolina S. Mæland, jordmor og doktorgradsstipendiat og Eline S.Vik, også jordmor og doktorgradsstipendiat, har sett på hva som er blitt skrevet i såkalte fagfellevurderte artikler i tidsrommet 2000 – 2019. At en artikkel er fagfellevurdert betyr at den er vurdert og godkjent av to eller tre upartiske, anonyme eksperter innen fagfeltet .
Gravide innvandrerkvinner representerer en heterogen gruppe med en sammensatt risikoprofil. Hensikten med litteraturoversikten var å få vite hva som finnes av tilgjengelig kunnskap om helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge.
Svangerskapsdiabetes
Bains, Mæland og Vik fant at svangerskapsdiabetes, fedme, svangerskapskvalme, svangerskapsforgiftning og folatbruk var hyppig studerte temaer i de 44 artiklene de gjennomgikk.
Flertallet av studiene viste økt risiko for sykdom blant innvandrerkvinner, deriblant økt forekomst av svangerskapsdiabetes. Funnene understreker behovet for tettere oppfølging av innvandrerkvinner i svangerskapet. Resultater fra studier har bidratt til endringer i praksis, som innføring av screening for svangerskapsdiabetes for kvinner med asiatisk eller afrikansk etnisitet.
– Vi fant en betydelig variasjon i sykdomsrisiko for ulike undergrupper av innvandrere, heter det i artikkelen.
