Fengselsliknende tilstander

Fremtiden for mange asylsøkere på mottak kan bli en lukket tilværelse. Foto: Illustrasjon.
Foto: Flickr
Etiopiske asylsøkere frykter for sin fremtid på lukkede mottak. 
0Shares
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

– Vi er flyktninger som trenger beskyttelse, ikke kriminelle. Vi søker beskyttelse fordi vi er forfulgt av regjeringen i vårt hjemland, sier Milliyon Taddasse som bor på asylmottak i Bodø til nrk.no.

Hun har allerede fått avslag på sin asylsøknad to ganger, men kan fortsatt bevege seg ute blant folk. Hennes tre venner er med i en organisasjon for den oromiske folkegruppen i Etiopia som er i opposisjon til regjeringen i hjemlandet. Nå frykter de at lukkede mottak er en del av den nye regjeringens stramme asylpolitikk.

– Hele politikken deres virker så streng. Det kom overraskende på oss. Vi hadde trodd at det ville bli bedre med regjeringsskiftet, sier Getinet.

Grunnlag i paragraf
Frp har lenge argumentert for bruk av lukkede mottak. Nå har de borgerlige partiene i regjeringen inngått en avtale om å opprette lukkede asylmottak eller såkalte retursentre.

Her skal asylsøkere som har begått kriminelle handlinger eller fått endelig avslag plasseres. Paragraf 106 i utlendingsloven skal brukes til å holde utlendinger i lukkede mottak.

– Greit å vite hvor vi har dem
Ifølge stortingsrepresentant Kenneth Svendsen i Frp er lukkede mottak en måte å ha kontroll på asylsøkere som har fått avslag, slik at de ikke begår kriminelle handlinger.

– Først og fremst er dette et tiltak for å sikre den norske befolkningen, forklarer Svendsen til NRK.no.

Lukkede asylmottak har tidligere blitt kritisert for å være frihetsberøvende. Hva tenker du om dette med hensynet til menneskerettigheter?

– Å komme og søke om asyl i Norge er en frivillig sak. Når man ikke samarbeider med myndighetene om å klarlegge sin identitet eller begår kriminelle handlinger er det grunnlag for å sette dem i lukkede mottak, svarer Svendsen.