Foto: Eidsvoll 1814/image.no
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Skorgen viser til i sin kronikk i Dagbladet om NRK-sketsjen om Grunnlovens §2, også kjent som jødeparagrafen, under åpningen av 200-årsjubileet på Eidsvoll. Sketsjen vakte reaksjoner.
– Slik påminnes vi om at negative fordommer og stereotypier om jøder heller var regelen enn unntaket i det protestantiske Norge i 1814. Jødeparagrafen ble da også vedtatt med 103 mot sju stemmer. Frykten for jøder og jødisk innvandring bygget hovedsakelig på tre forhold: Handel, vandel og en jødisk Messias.
Jødefrykt
Frykten stakk også dypt i eidsvollsforsamlingen, ikke minst hos hovedforfatteren av Grunnlovsteksten, Christian Magnus Falsen.
– For jøder til Norge var det å la seg døpe til den lutherske religion eneste inngangsbillett. I 1817 skrev den døpte jødiskættede Bergens-kjøpmannen Hirsch Moses Glogau et brev til Falsen, der han påpekte det urimelige i eidsvollsforsamlingens argumentasjon mot jødene: Mens mosaiske jøder skulle nektes adgang fordi man fryktet deres økonomiske evner, fikk døpte jøder som Glogau selv slippe inn.
Falsen fastholdt i tilsvaret sin begrunnelse for å stemme imot jødenes adgang til Norge, skriver Skorgen.
– For det første anså han jødedommen for å være en hatefull religion, og jødene som en politisk femtekolonne som bar hat til sine kristne vertsnasjoner. For det andre mente han at jødene på grunn av sin hemmelige messianisme ikke ville bli lojale borgere.
Les hele kronikken her
