– Vi må ikke tro at integrering er noe «one-size-fits-all»

– Vi trenger flere minoritetsrådgivere på skolene, og flere integreringsrådgivere på ambassadene, sier Høyres Mari Lønseth (t.v).
Foto: Abhijit Alka Anil
Høyres stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth uttaler at alle med innvandrerbakgrunn er forskjellige, og påpeker viktigheten av minoritetsrådgivere i kampen mot negativ sosial kontroll.
55Shares

På tirsdag viste Høyre-leder Erna Solberg og stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth frem et 100-punkts plan som skal sikre god integrering.

– Innvandrere i Norge er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Noen kommer til Norge for å jobbe her. Noen har funnet kjærligheten eller skal studere. Noen har flyktet hit. Og noen kommer hit for å gjenforenes med familien sin. Derfor må vi aldri tro at integrering er noe «one-size-fits-all». Vi trenger skreddersydde tilbud for den enkelte, uttalte stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth under lanseringen.

Mari Holm Lønseth er stortingsrepresentant for Høyre og har ledet partiets integreringsutvalg.
Foto : Abhijit Alka Anil

 

Vil ta tak i rasisme og æresvold

Lønseth har ledet Høyres integreringsutvalg som har jobbet frem om lag 100 tiltak som tar tak i det Høyre ser på som utfordringene med integreringen i Norge i dag. Planen er vedtatt i Høyres sentralstyre.

I handlingsplanen vil Høyre blant annet ta et tak mot rasisme, hatkriminalitet og æresvold. Kommunene skal ha egne handlingsplaner mot radikalisering og ekstremisme, og ha mer kunnskap om og handlingsplaner mot rasisme. I tillegg foreslår utvalget at æresmotiv inntas som straffeskjerpende moment i straffesaker.

Integrering går stort sett godt for seg, samtidig som det finnes utfordringer for innvandrerbefolkningen i Norge. Innvandrere er blant annet overrepresentert blant familier med vedvarende lavinntekt.

– Vi at det er alt for mange innvandrere som utsettes for rasisme og diskriminering, men også tvang og negativ sosial kontroll, sa Solberg.

Vil ha flere minoritetsrådgivere

I plenum spurte Utrop Lønseth og Solberg om hvordan Høyre kunne jobbe med ulike kompetansemiljøer for å forebygge negativ sosial kontroll.

– Vil dere styrke minoritetsrådgivernes rolle?

– For det første er det behov for flere av disse, særlig på skolene hvor vi vet det er høy innvandrerandel. Vi trenger flere minoritetsrådgivere på skolene, og flere integreringsrådgivere på ambassadene. Vi foreslår dette i vårt alternative statsbudsjett.

Lønseth tror det kan være behov for minoritetsrådgivere flere andre steder i landet.

– Jeg tenker også det kan være hensiktsmessig å sette inn minoritetsrådgiverne tidligere i skoleløpet, for å kunne gi bedre veiledning og forebygging, svarer Lønseth.

Viktig med grasrotorganisasjonene

Om Høyre ser det som hensiktsmessig å jobbe sammen med grasrotorganisasjoner og ulike fagmiljøer, svarer hun.

– Vi vil blant annet styrke Kompetansetjenesten for sosial kontroll. Jeg ser det som viktig at vi øker kunnskapsnivået i de kommunale tjenester og fagmiljøene. Grasrotorganisasjonene kan fortsette og bedre sitt samarbeid med kommunene.

Høyre-leder Erna Solberg ser det som viktig at ulike instanser jobber sammen når det gjelder æresvoldssaker.

– Slike saker er familiekriser. Vi har et klart standpunkt på kvinners og barns vegne, og om rettighetene i det norske samfunnet. En gammel feminist som meg vet jo at kvinnefrigjøringsarbeid ofte er utfordrende, med tanke på at familiebåndene som preger sakene om negativ sosial kontroll.

Vi må se på behovene til de som utsettes for denne kontrollen, sa Solberg.

– Og der spiller grasrotorganisasjonene en viktig rolle for å forsøke å finne løsninger. Offentlige norske myndigheter må ha ett verdiståsted, som er på vegne av friheten og rettighetene til barna. Ingen kan være den andres sosiale kontroll.

Fornøyde med forbehold

Leder i Minotenk, Linda Noor, var også invitert sammen med nestleder Lisa Esohel Knudsen til lanseringen.

Linda Noor i Minotenk sier seg positive til lokale handlingsplaner mot rasisme og diskriminering (Foto: Minotenk)
Foto : Arkiv

Overfor Utrop sier hun at hun er fornøyde med at nulltoleranse mot rasisme og diskriminering får mye plass i handlingsplanen.

– Vi er positive til lokale handlingsplaner mot rasisme og diskriminering som et arbeidsverktøy, som brukes aktivt til å kartlegge lokale utfordringer og målsettinger.

Hun er samtidig varsom med tanke på hvordan dette kan implementeres.

– Vi ser at Høyres løsning er å forvente at kommunene utarbeider dette, og vi er usikre om det er forpliktende nok. Samtidig er ikke handlingsplaner nødvendigvis til hjelp, hvis de kun blir liggende i en skuff. Vi savnet punkter om bedre oppfølging, særlig innen psykisk helse, for de som utsettes for rasisme.