Vil ha fortgang i alternative løsninger til utvisning av foreldre

Generalsekretær Pål Nesse i NOAS, sammen med rådgiver Hanna Tørres var nylig i møte med Justisdepartementet for å ta opp situasjonen til splittede familier i utvisningssaker.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) var nylig i møte med Justisdepartementet for å ta opp situasjonen til familier rammet av utvisninger grunnet brudd på utlendingsloven.

NOAS mener regjeringen somler med å følge opp for å gi barna trygghet.

– Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslo for snart to år siden at man burde finne alternativ straff til utvisning fra Norge i de sakene der en av foreldrene har begått brudd på utlendingsloven. Likevel har jobben med dette arbeidet gått altfor sakte, sier Pål Nesse, generalsekretær i NOAS, til Utrop.

Nesse viser til saker hvor en av partene har brutt utlendingsloven, og dermed ikke oppfyller kravet for å få oppholdstillatelse.

Vi ser at folk ofte har etablert seg og fått familie, og så skal man utvises. Utvisningen kan gjelde i to år, og så kan man søke om familiegjenforening. Derfor kan dette ta mye lengre tid enn to år å gjenforenes med familien, sier Nesse.

Langvarige prosesser

I mellomtiden er det spesielt barna som lider, viser han til.

I enkelte saker har vi sett at det kan ta mer enn fire eller fem år. I løpet av disse årene vil familier være atskilt, og den ene av foreldrene atskilt fra barnet. Og det at noen sier at “barn kan ha kontakt på internett” blir egentlig aldri det samme, noe som alle skjønner.

En ekstern arbeidsgruppe, ledet av lagdommer Elizabeth Baumann, ble satt ned av Solberg-regjeringa sommeren 2021, og kom ut med sin sluttrapport i 2022. Baumann-utvalget foreslo alternativer til utvisning for de som har brutt loven.

Flertallet i utvalget konkluderte med at “det over tid kan sies å ha etablert seg en streng praksis som kan skape noe tvil om barnets rettigheter i tilstrekkelig grad løftes frem i avveiningen mellom statens og barnets interesser. (…) Flertallets anbefaling er at det som utgangspunkt bare bør velges utvisning i de ekstraordinære tilfellene, og ikke i det hele tatt dersom barnet har sterke interesser i at forelderen får bli i landet. Det vises til at små barn som adskilles fra foreldre vil være særlig sårbare for negative konsekvenser ved en slik adskillelse.

Utvalget foreslo videre å ilegge krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning.

Vi kan jo selvsagt ikke ha en situasjon hvor folk bryter utlendingsloven og går fri. At myndighetene utsetter å innvilge varig oppholdstillatelse i stedet for å skille foreldre fra barna. Vi har nå flere saker hvor barn betaler prisen for foreldrenes feilsteg, sier Nesse.

For små justeringer

Ifølge Nesse har myndighetene satt i verk for små tiltak i forhold hva Baumann-utvalget foreslo.

Vi har sagt til Justisdepartementet at hele arbeidet har gått for tregt. I Hurdalsplattformen er det noen positive punkter om dette med familier og barn i utvisningssaker. Vi skal kunne ta bedre vare på barna, og bedre hensyn. Men i praksis skjer ikke dette. Her bør myndighetene få opp farten og ta mer hensyn til Barnekonvensjonen. Ofte kommer dette hensynet i konflikt med innvandringsregulerende hensyn.

Hva sa Justisdepartementet til dere under møtet når dere fremmet kritikken?

Svaret vi fikk var at de jobber videre med saken, og at de har kommet i gang med noen justeringer i løpet av det siste året. Vi understreket viktigheten av at de jobbet raskere og rausere.

I utakt med folkets syn

NOAS tror at velgerne er i utakt med det han ser som “folk flest sitt syn på hva som er rimelig”.

Folk flest støtter en ganske streng innvandringspolitikk, men setter en grense når det er snakk om tilfeller der barn og foreldres skilles.

Nesse påpeker at både politikere, fagfolk og vanlige folk som mener lovverket praktiserer for strengt.

Vi har for eksempel hatt et vedtak fra hele kommunestyret i Karmøy, hvor de gikk sammen om å be regjeringen om å se nærmere på dette. I Karmøy var det en sak om en familiefar som skulle utvises, og hvor mor måttet ha hele omsorgsansvaret. Faren har vært aktiv i det lokale fotballaget, og godt integrert i lokalsamfunnet. Folk reagerte, og mente at loven ble praktisert for strengt. Vi har også en liknende situasjon med en somalisk mor i Tokke kommune.

Sendes tilbake til usikkerhet

I enkelte av sakene kan foreldre utvises tilbake til land i usikkerhet. Hvordan stiller dere til dette?

I utgangspunktet ser vi at dette skjer stadig. Og selv om landet hvor den ene forelder sendes tilbake til er trygg, skal man ikke skille foreldre fra barna sine. For barn er det en mager trøst hvis en av foreldrene må forlate landet.

Nesse ser et politisk paradoks her.

I all annen politikkutforming er det et mål at familien skal være sammen. Men det er kun i utlendingsforvaltningen blir det sette på som gangbart at staten splitter familier.

Interessekonflikt mellom ulike hensyn

Lagdommer Elizabeth Baumann har ledet en ekstern arbeidsgruppe som skulle se utvisningsrammede familiers situasjon (Foto: Privat).
Foto : Privat

Baumann-utvalget har sett på hvordan de samfunnsmessige hensynene knyttet til innvandringsregulering veies opp mot barns interesser i utvisningssaker.

Ifølge Baumann kan det være en interessekonflikt mellom disse hensynene.

– Det er allmennpreventive hensyn som begrunner utvisning og det er for å ivareta en effektiv innvandringskontroll. Men de hensynene vil ikke nødvendigvis ha samme gjennomslagskraft med tanke på et barn, sa hun i et intervju til NRK.

Vil ha endringer i praksis

Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, er en av de som har ivret for å få omgjort denne praksisen.

I 2019 opplevde hun i sin hjemkommune at en familie med libanesisk familiefar ble splittet etter at førstnevnte oppga feil identitet da han kom til Norge som en 21 år gammel flyktning i 1997.

Familiefaren måtte reise tilbake til hjemlandet Libanon, med et fem år langt innreiseforbud.

– Vi har mange måter å ilegge folk straff på uten at de må sendes 4 500 kilometer ut av landet, sa Fagerås til NRK i juni i år.

Når innvandringsregulerende hensyn vektlegges

Statssekretær Even Eriksen (Ap) var også tilstede under møtet:

Statssekretær Even Eriksen sier at i visse tilfeller må innvandringsregulerende hensyn vektlegges i utvisningssaker som splitter familier (Foto: stortinget.no).
Foto : stortinget.no

Jeg hadde et godt møte med NOAS, hvor sentrale problemstillinger på innvandringsfeltet ble diskutert. Regjeringen er i likhet med NOAS opptatt av at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved spørsmål om utvisning av foreldre som har barn i Norge. Dette legges også til grunn i praksis. Men samtidig er utvisning først og fremst er en reaksjon mot den forelderen som har brutt loven og i noen tilfeller vil derfor innvandringsregulerende hensyn kunne ha like stor eller større vekt, sier Eriksen til Utrop.

Vurderer forholdsmessighet

Hvordan skal spesielt barns situasjon og familiers rettsikkerhet kunne ivaretas bedre?

I tråd med det som er fastsatt i norsk og internasjonalt regelverk, prøver derfor forvaltningen, norske domstoler og Den europeiske menneskerettighetsdomstol, hvorvidt utvisning er et forholdsmessig tiltak selv om det kan ramme barn.

Han mener internasjonale domstoler understøtter norske myndigheters beslutninger i flere saker om familiesplittelse etter utvisningsvedtak.

De prinsippene som legges til grunn for denne vurderingen i Norge, ble prøvet av Den europeiske menneskerettighetsdomstol i forbindelse med en sak sommeren 2022, og menneskerettighetsdomstolen kom da enstemmig til at de norske vurderingene var i samsvar med hvordan slike saker skal vurderes. Menneskerettighetsdomstolen legger blant annet stor vekt på om den voksne må ha vært klar over at utsiktene til opphold i Norge var usikre allerede på det tidspunkt familielivet ble stiftet, og domstolen har også tydelig anerkjent risikoen for at foreldre kan forsøke å utnytte barnas situasjon for å få opphold.

Vil reise dilemmaer

Statssekretæren innrømmer at sakene reiser tydelige dilemmaer.

Selv om norsk regelverk og praksis er fullt i samsvar med både de reglene Stortinget har vedtatt og de reglene som følger av barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, har departementet ment at det er god grunn til å se på tiltak som styrker barns rettssikkerhet i slike saker, og vi har både gjennomført og har til fortsatt vurdering, flere tiltak.

Fritt rettsråd i utvisningssaker

Hvilke tiltak vil dere vurdere? Vil dere politisk følge opp alternativ til straff-forslaget?

I tråd med forslaget i den arbeidsgrupperapporten som ble innhentet, er det gitt rett til flere timer fritt rettsråd i utvisningssaker hvor utlendingen har barn i Norge:

  • Det har vært sendt på høring et forslag om lavere terskel for at sakene skal behandles i nemndmøte i UNE.
  • Det er gitt en instruks til UDI om metoden for å vurdere barnets beste ved utvisning.
  • I tråd med forslag i arbeidsgrupperapporten har UDI gjennomført praktiske grep for å sikre at det gis lik informasjon i forhåndsvarsel om utvisning, uavhengig av om forhåndsvarsel gis fra UDI eller politiet.
  • I samsvar med arbeidsgrupperapporten er det gitt rett for den som har vært utvist, til å fremme søknad om familiegjenforening i god tid før innreiseforbudet utløper, slik at den faktiske familiesplittelsen ikke skal bli lengre enn nødvendig.
  • I tillegg arbeider fortsatt departementet med å vurdere ytterligere tiltak som er knyttet til selve terskelen for utvisning, og som vil bli kunngjort så snart de er klare.

Justisminister Emilie Enger Mehl (SP) har sagt til NRK at man må reagere på misbruk på asylfeltet. Statssekretæren sier seg enig.

Regjeringen ønsker å sikre stabilitet og forutsigbarhet i innvandringspolitikken. Vi skal beskytte de som trenger det, men vi må også reagere på misbruk for å opprettholde tilliten til asylinstituttet.

Baumann-utvalget har fremmet flere forslag til tiltak:

  • Som hovedregel ilegge krav til tillleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning under visse vikår.
  • Gi adgang til å søke om oppholdstillatelse fra riket (i stedet for å måtte returnere
    og søke fra hjemlandet).
  • Nedtelling av innreiseforbudets varighet skal starte å løpe fra tidspunktet for søkerens utreise hvis det allerede har skjedd, og ikke fra UDIs tidspunkt for vedtak.
  • Vurdere en adgang til å søke om familieinnvandring noe tid før et tidsbegrenset
    innreiseforbud utløper, slik at tillatelsen kan «ligge klar» når innreiseforbudet
    utløper.