Foto: Privat
– Alle vil telles med, men jeg telles på en måte ikke i det norske samfunnet, sier Ismail Abuukar til NRK.
Han bor i Akkarfjord i Hammerfest kommune i Finnmark. 46-åringen er fra Somalia, er intensivsykepleier ved Finnmarkssykehuset jobber både i Hammerfest og luftambulansetjenesten i Alta.
Eirin Hansen Abuukar, kona gjennom 23 år, jobber i politiet og sitter på hjemmekontor denne dagen. Sammen har de fire barn.
Utfordrende uten norsk pass
I 2001 fikk han permanent oppholdstillatelse i Norge på grunn av krigen i Somalia. Etter 26 år i landet har han fremdeles ikke fått innvilget norsk statsborgerskap.
Uten statsborgerskap, får han ikke norsk pass eller ID-kort. Dette har gitt han utfordringer med å få lån og ha bankkort. Ismail kan ikke stemme ved valg.
Han har somalisk pass, men det er ikke gyldig i Norge.
Da faren hans døde kunne han ikke reise hjem til Somalia for å være med i begravelsen. Han kan ikke besøke sin mor, som er syk, eller delta på jobbturer med kolleger.
– Det er kanskje en bagatell, men summen av alle disse tingene gjør at man føler på en nedverdigelse og en følelse av å stå utenfor, sier 46-åringen til NRK.
På et akuttoppdrag til Svalbard med luftambulansen, kunne han ikke gå av flyet. Uten pass ble han forhindret.
– Jeg ønsker bare å kunne utføre jobben min og redde liv, uten unødige hindringer, sier han til NRK.
– De har gjort alt som står i deres makt for å kartlegge egen identitet
Utrop har tidligere skrevet om mennesker med uavklart identitet, der Norge ikke vet hvem de er. Dermed hindres de fra å få oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
Kokobay Emun (24) og hans mor Tsehay Gebremikael (45), som er fra Halay landsbyen i Falao-området i Eritrea er i en lignende situasjon.
24-åringen har bodd halve livet sitt i Norge, fullført grunnskolen og videregående, men kan verken jobbe eller studere. Det eneste han og moren har rett på, er et tak over hodet. Uten oppholdstillatelse kan de verken jobbe eller studere.
– Personer som Kokobay, som norske myndigheter ikke har klart å returnere etter ti år i Norge, bør få amnesti, sa Pål Nesse, tidligere generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til Utrop.
Ismail har permanent oppholdstillatelse i motsetning til Kokobay og hans mor, men i likhet med de, er ikke Ismails’ ID-papirer og pass vurdert som gyldig.
I dag er det nær 400 somaliere i Norge med oppholdstillatelse og uavklart identitet.
NRK skriver at i 2016 innførte regjeringen et identitetsavklaringsprogram for irakere som tidligere har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap. I mai i år ble programmet avsluttet. Resultatet er at om lag 1000 irakere har fått bekreftet sin identitet etter å ha ventet i over 20 år.
Jan Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS, sier at dette bør overføres til norske somaliere i samme situasjon.
– Nå må vi trekke de samme positive erfaringene over til den somaliske gruppen. Det dreier seg om somaliere som har bodd i Norge i godt over 20 år, sier Martinsen til NRK.
Som Ismail er dette mennesker der de fleste jobber og betaler skatt.
– De har gjort alt som står i deres makt for å kartlegge egen identitet, fortsetter han.
Det samme sa Jan Birkeland, advokaten til Kokobay og hans mor om deres ID-papirer fra Eritrea.
I 2021 forsøkte de å gjøre om Utlendingsnemndas (UNE) avslag om oppholdstillatelse i Tingretten. Retten var enig med UNE, og så ikke dokumentene som gyldige.
– Det ene er hvordan bevisvurderingen i saken er. De anser ikke dokumentene som gyldige. De har fremlagt eritreisk pass, også sier de at dokumentene ikke har noen særlig notoritet eller bevisverdi. Det er lett å skaffe seg eritreisk pass, for eksempel, det vil være en typisk måte for UNE å argumentere på, sa Birkeland til Utrop.
Tidligere statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Samra Akhtar, sa til NRK at det er for tidlig å vurdere nå om det er aktuelt med et eget identitetsavklaringsprogram for somaliere, før man har evaluert prosessen med irakerne – men at hun vil gå i dialog med NOAS og UDI.
Utrop har ikke lyktes i å avklare om de nye statssekretærene i departementet, etter onsdagens rokeringer i regjeringen, vil gjøre det samme.
Løy om identitet
Ismail har fått avslag på statsborgerskap hele tre ganger fordi norske myndigheter ikke vet hvem han er, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).
Han flyktet fra Somalia til Nederland som 17-åring, og da han ankom, løy han om hvem han var. Det gjorde han igjen, da han etter få år dro videre til Norge.
Selv sier Ismael at han var redd for å bli sendt tilbake.
– Jeg visste ikke bedre og hadde fått råd om at jeg ikke burde si mitt rette navn. Dette var galt av meg, men det er menneskelig å feile, sier han.
Eirin Hansen Abuukar mener ektemannen etter snart tre tiår fortjener å bli inkludert i det norske samfunn.
– Han har tatt utdannelse, fått seg jobb, bidrar i idretten, er meddommer i tingretten. Han er en bidragsyter på alle mulige måter. Skal Norge ta imot flyktninger, så plikter vi også å gi dem muligheten til å delta i samfunnet, sier hun.
Hun forteller at i dag har man muligheter til å bruke både fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, samt DNA, for å kartlegge identitet.
– Da bør dette brukes for å gi disse menneskene sin identitet, slik at de kan tilegne seg fullverdige liv. Det har både de og vi som samfunn nytte av.
