Venter mellom 20 000- og 40 000 ukrainere til Norge i år

Ukrainske flyktninger på flukt. Antallet ventes å fortsette å øke i 2023. Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
Ukrainske flyktninger på flukt. Antallet ventes å fortsette å øke i 2023. Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
Foto: Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
«Mange mister troen på en fremtid i Ukraina og flere ønsker å etablere seg mer permanent utenfor Ukraina.»
Det har allerede kommet fem ganger så mange fra Ukraina som fra Syria under «flyktnngkrisen» i 2015. Det mest sannsynlige er at det kan komme mellom 20-40.000 ukrainske flyktninger i løpet av 2024, slår UDI fast i en ny oppdatering.
Da regner man med at hverken Russland eller Ukraina vil vinne krigen.
«Vår vurdering er at vi i dag ligger nærmest beskrivelsen i nedre del av mellomscenarioet i 2024. Det er få tegn som tilsier at konflikten vil bli løst i nær fremtid og de fleste eksperter mener det kan ta lang tid før vi vil se slutten på konflikten», heter det i en ny oppdatering fra UDI.
Direktoratet tror også at av andelen voksne, vil 43 prosent være menn.

Frykter høyere antall

Myndighetene frykter også høyere antall. Hvis Russland gjør framgang på slagmarken, kan det utløse et svært høyt antall flyktninger.
«Slik situasjonen er i dag regner vi dette scenarioet som mulig, men mindre sannsynlig enn mellomscenarioet».
– Det mest sannsynlige
Et høyt scenario forutsetter at Russland vinner fram på slagmarken i Ukraina.  Et mellom-scenario der ingen av partene får overtaket fremstår per i dag som mest realistisk.
– Ja, det er det mest sannsynlige. De russiske rakettangrepene som vi nå har sett mye til i det siste og de vil nok fortsette, men det virker ikke som Russland har så voldsom evne til å øke omfanget, sier FFI-forsker Tor Bukvoll til Utrop.
Han påpeker at om Russland skal vinne fram militært må landet øke mobiliseringen, noe som uansett trolig ikke skjer før presidentvalget i Moskva i mars i år.
Mens antallet ukrainere som søker beskyttelse i EU har gått ned, har som kjent andelen av disse som kommer til Norge gått opp. Den lå ifølge UDI på seks prosent i november.
«Mange mister troen på en fremtid i Ukraina og flere ønsker å etablere seg mer permanent utenfor Ukraina. I tillegg blir kunnskap om hvilke muligheter som finnes i de ulike landene i Europa bedre», heter det i den nye oppdateringingen fra UDI.
Vil ha antallet ned
Regjeringen innførte en rekke tiltak for å redusere ankomsten og opprettholde kontroll tidligere i vinter, men ankomstene til Norge er fortsatt høye. Derfor foreslår regjeringen nå ytterligere innstramminger. Formålet er blant annet å få ytelsesnivået nærmere nivået i de andre nordiske landene.

– Regjeringen mener vi må stramme inn på tilbudet og ytelsesnivået for sikre kontroll på flyktningstrømmen. Vi må unngå at presset på kommunene blir så høyt at støtten til å hjelpe Ukraina kan bli utfordret, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.