
Foto: BBC creative / Unsplash
Kunnskapsdepartementet ønsker å opprette nasjonale individregistre med personopplysninger om barn i barnehager og skole.
Personopplysningsregistrene skal fokusere særlig på minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier. Registrene skal knytte informasjon om barnet opp mot barnets personnummer. Målet er å bruke dataen til forskning.
Lovforslaget vil medføre endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven.
Forslaget har møtt stor kritikk fra både utdanning- og personvernorganisasjoner. Kritikerne mener at slike registre med sensitive personopplysninger utgjør en trussel mot allerede sårbare familier.
– Det betyr at foreldre og barn ikke vil ha kontroll over sine egne persondata. Dette er et alvorlig brudd på barnets rettigheter, sier professor emerita Joron Pihl ved Oslomet.
Ønsker å lage individregistre for forskning
Kunnskapsdepartementet ønsker å sammenstille barns personopplysninger som allerede samles inn til nasjonale individregistre.
– Dataene skal kun brukes til statistikk, analyse og forskning, ikke til saksbehandling eller annet som angår enkeltindivider, skriver Kunnskapsdepartementet i sitt høringsbrev.
Kunnskapsdepartementet begrunner lovforslaget med at denne informasjonen vil gi et bedre utgangspunkt for evaluering og utvikling av norske barnehager og skoler.
– De nasjonale registrene vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og se effekten av ulike tiltak, slik at politikken som myndighetene utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker, skriver departementet.
– Brudd på menneskerettighetene

Rundt 20 instanser har tatt til orde mot forslaget, blant annet Datatilsynet, Antirasistisk senter og flere professorer på feltet.
En av dem er Joron Pihl, professor emerita tilknyttet Oslomet. Pihl er bekymret for hvilke konsekvenser lovforslaget vil ha for sårbare elever.
Pihl mener at regjeringens forslag strider med barns grunnleggende rett til personvern.
– Personvernet innebærer at individet skal ha kontroll på egne personopplysninger. Når regjeringen foreslår å samle inn opplysninger om barn, vil de ikke be foreldrene om samtykke. Det betyr at foreldre og barn ikke vil ha kontroll over sine egne persondata. Regjeringen vil opprette nasjonale personregistre om barn i barnehager og skoler ved lov. Regjeringen vil pålegge barnehager, skoler og kommuner å rapportere taushetabelagte personopplysninger til personregistre som staten eier, uten foreldrenes samtykke. Dette er et alvorlig brudd på barnets rettigheter. Det vil kunne svekke foreldres tillit til barnehager og skoler.
– Maktovergrep mot norske innbyggere
Pihl mener dette innebærer et maktovergrep mot norske innbyggere.
– Her tiltvinger staten seg opplysninger om barn og deres oppvekst og skolegang. Når staten bruker sin makt til å sette retten til personvern ut av spill, er det et maktovergrep.
Pihl peker på at ingen kan unnslippe denne registreringen om regjeringens forslag går gjennom.
– Det er skolerett og skoleplikt i Norge. Men det betyr ikke at staten kan bruke dette til å gjøre hva den vil med barn og unge.
– Gir staten total kartlegging av befolkningen
Pihl mener at personopplysningene vil gi staten en total kartlegging av hele befolkningen.
– Barnets personnummer skal registreres allerede fra barnehagen og gjennom grunnskolen og kobles med opplysninger om barnets resultater i videregående skole, videre utdanning og arbeid og helse- og trygde opplysninger fram til barnet er i 26 år. Med muligheter for forlengelse. Forskere skal studere forholdet mellom barnas og foreldrenes personopplysninger på disse områdene. Verken barn eller foreldre kan reservere seg mot dette. Når staten kartlegger hele befolkningen på denne måten, utgjør det et demokratisk problem. Barnehager og skoler trenger ikke personopplysninger om barn og foreldre i stor skala for å bedre kvaliteten barnehager og skoler. Hva er det staten vil med alle disse opplysningene?
Pihl mener barnehager og skoler heller trenger kvalifiserte pedagoger og god bemanning i arbeidet med kvalitet og sosial ulikhet.
Fjerner krav om samtykke ved innsamling av persondata
Videre påpeker professoren at forskere må innhente informert samtykke ved innsamling av persondata.
– Her setter regjeringens forslag de reglene helt ut av spill. Lovforslagene innebærer at barnehager og skoler vil utlevere personopplysninger om barna til forskere uten at foreldrene vet om det. Foreldre vil ikke ha noen kontroll med hvordan persondata om deres barn blir brukt. Foreldrene kan heller ikke påvirke hvilke opplysninger som samles inn eller har rett til å rette feil i registrene. Regjeringens lovforslag gir staten all makt og rett til å bestemme hva som skal registreres, om hvem, og hvordan personopplysningene skal brukes på bekostning av barnas rett til personvern. Vi trenger en offentlig debatt om dette.
– Stor fare for lekkasjer og misbruk
Pihl mener problemet er at regjeringen vil samle inn personidentifiserbare opplysninger som ikke vil være fullstendig anonymisert. Det gjør faren for datalekkasjer og misbruk stor, ifølge Pihl.
– Opplysningene skal utleveres til Statistisk sentralbyrå og forskere. I tillegg har departementet ingen begrensninger på hvor lenge dataene kan lagres. Personopplysningene om barnas livsløp kan i prinsippet lagres til evig tid.
– Rammer allerede stigmatiserte elever
Individregistrene vil spesielt kartlegge elever fra lavinntektsfamilier og elever med minoritetsbakgrunn. Dette mener Pihl er særlig problematisk ettersom dette gjelder sårbare grupper som opplever stigmatisering.
Pihl er bekymret for at opplysningene skal brukes til å rettferdiggjøre tiltak som rammer disse familiene negativt, for eksempel økonomiske nedskjæringer i skolen.
– Personopplysningene skal brukes til kontroll av reformer og investeringer i barnehager og skoler. Det har lenge vært en bekymring fra myndighetenes side at investeringene er store og ikke kostnadseffektive. Tilrettelagt undervisning er for eksempel mer kostbar enn ordinær undervisning.
Pihl peker på skolenedleggelsene høsten 2024 som eksempel, der regjeringen viste til anbefalinger fra ekspertgrupper.
– Vi fikk aldri vite hvem disse ekspertgruppene var. Staten får full kontroll når de vil samle inn persondata om individer og bestemme hvilke forskere som skal forske på disse individene. Det gjør at staten sitter igjen med hele definisjonsmakten til å analysere problemene i skolen. Kunnskap er makt.
– Udemokratisk
Ifølge Pihl bør kunnskapsutvikling om skole- og barnehagefeltet skje gjennom fri og uavhengig forskning.
– Det er den beste garantien for en opplyst samfunnsdebatt om utdanning og sosial ulikhet i et demokratisk samfunn. Å lovfeste at staten skal bestemme hvilke data som samles inn og hvem som skal forske på de dataene er rett og slett udemokratisk. Sosial ulikhet er et politisk fenomen. Det kan ikke forklares med individuelle kjennetegn ved barn eller foreldre. Regjeringen bør trekke sitt forslag om nasjonale personregistre om alle barn.
Pihl mener at foreldre bør melde seg på i debatten.
– Forslaget er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Opinionspress kan føre til at forslaget blir trukket. Det har skjedd tidligere, sist i 2019 da et liknende forslag var til behandling, sier Pihl.
Uenig med Pihl
Kunnskapsdepartementets høringsforslag har fått 76 svar, der flertallet stemte ja.
I likhet med Pihl, understreker Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viktigheten av å ivareta personvernet i høringssvaret sitt.
Likevel stemmer IMDi ja til regjeringens forslag.
IMDi mener at lovendringen vil forbedre barnehager og skoler for minoritetspråkelige barn.
– At data kan kobles til bakgrunnsinformasjon som foreldres økonomi og utdanning, bosituasjon, livsopphold og landbakgrunn, vil kunne gi IMDi verdifulle analyser og innsikt i integreringsmålinger over tid, skriver IMDis analysesjef Nadiya Fedoryshyn og utredningsleder Hilde Fiva Buzungu.
IMDi mener at individregistrene er nødvendige for mer effektive og målrettede tiltak for innvandrerfamilier og familier med lav inntekt.
– Individregistrene vil kunne gi bedre kunnskapsgrunnlag når tiltak utformes. Dagens kunnskap om de yngste barna og sårbare grupper baserer seg på spørreskjemabaserte utvalgsundersøkelser. Foreldre med lav inntekt og lav utdanning og foreldre som er innvandrere deltar sjeldnere i utvalgsundersøkelser enn andre. De har også en tendens til å falle fra i oppfølgingsundersøkelsene.
Barneombudet: – Til fordel for barnets beste
Barneombudet støtter også opp under innføringen av individregistre og mener at dagens løsninger gir mangelfulle data om viktige temaer i opplæringssektoren.
– Konsekvensen av det kan være et kunnskapsgrunnlag som er for dårlig til å forbedre kvaliteten i norske barnehager og grunnskoler, skriver Barneombudet i sitt høringssvar.
Samtidig bekrefter Barneombudet at individregistrene er et inngrep i personvernet.
– Å kartlegge barn fra sine første år på alle livsområder, vil kunne utfordre flere grunnleggende rettigheter, som retten til privatliv. Barn har et særskilt vern knyttet til sine personopplysninger. Det er fordi de i mindre grad kan være bevisste på aktuelle risikoer og konsekvenser i behandlingen av sitt personvern.
Likevel mener Barneombudet at individregistrene vil være til fordel for barna ettersom opplysningene vil bli brukt til forskning.
– Det er et problem i dag at det allerede finnes mye god kunnskap om utfordringer og tiltak i norsk skole, som ikke tas i bruk.