Foto: Victoria Åsne Kinsella
En ny dansk studie beskriver hvordan beboere på utreisesenteret Kærshovedgård opplever å være fanget i en tilværelse uten en tydelig slutt. Også i Norge bor mennesker i asylmottak i årevis etter at de har fått beskjed om å forlate landet.
Forsøker å gjenvinne kontroll
Studien ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Refugee Studies.
Forskerne Martin Lindhardt, Freja Lindberg Birkelund og Annika Vistisen har undersøkt hverdagen ved Kærshovedgård. I studien beskriver de en fastlåst tilværelse som har flere sider: Beboerne står stille juridisk, geografisk og i tid, samtidig som de risikerer å bli redusert til kategorier som «avvist asylsøker» eller «person som skal sendes ut».
Forskerne legger samtidig vekt på at beboerne ikke bare er passive. De forsøker å skape mening og gjenvinne en viss kontroll gjennom hverdagslige valg, relasjoner og ved å insistere på andre identiteter enn den myndighetene har gitt dem.
Beboerne forsøker å være noe mer enn en sak som venter på retur.
Studien bygger på kvalitativ forskning, men hele artikkelen ligger bak betalingsmur. Det åpne sammendraget opplyser ikke hvor mange beboere som er intervjuet, eller hvor lenge feltarbeidet varte.
Et åpent senter med omfattende kontroll
Kærshovedgård er formelt et åpent senter. Beboerne er ikke frihetsberøvet og kan forlate området. Samtidig er senteret inngjerdet, har elektronisk adgangskontroll og er døgnbemannet.
Mange beboere har oppholdsplikt og skal som hovedregel overnatte på senteret. De kan også bli pålagt å melde seg for myndighetene. Brudd på pliktene kan straffes.
Ved utgangen av 2025 bodde det 227 personer på Kærshovedgård. Beboergruppen består ikke bare av avviste asylsøkere, men også av personer som er utvist etter dom, og personer på såkalt tålt opphold. Den siste gruppen kan ikke returneres dersom de risikerer dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling i hjemlandet.
Et dansk ombudstilsyn gjennomført i november 2023 viste at den gjennomsnittlige oppholdstiden for alle beboergruppene på senteret var 3,2 år. For personer på tålt opphold var gjennomsnittet mellom tre og fire år.
Ombudet konkluderte ikke med at de generelle forholdene brøt forbudet mot nedverdigende behandling. Forholdene ble likevel beskrevet som svært belastende og begrensende for et grunnleggende liv. Tilsynet viste også at utryggheten ved senteret hadde økt siden et tidligere besøk i 2017. Ombudet anbefalte blant annet bedre sikkerhet, selvmordsscreening av nye beboere og bedre fellesarealer.
Også mennesker med utreiseplikt blir boende lenge i Norge
Norge har ikke den samme modellen med et eget, pålagt utreisesenter for denne gruppen. Personer som har fått endelig avslag, skal i stedet tilbys plass i et ordinært asylmottak frem til utreisen faktisk skjer. Det norske mottakstilbudet er frivillig.
Ved utgangen av 2025 bodde 353 personer med utreiseplikt i norske mottak, ifølge UDIs årsrapport. UDI oppgir at rundt 140 av dem var «lengeværende». Det vil si at det hadde gått mer enn to år siden de fikk et avslag som innebar plikt til å forlate Norge.
Noen av sakene gjaldt personer som hadde bodd i landet i mer enn ti år.
Rundt 140 utreisepliktige hadde ventet i mer enn to år etter avslaget. Enkelte hadde over ti års botid.
Tallene viser hvor mange utreisepliktige som bor i mottak, men ikke hvor mange som faktisk er ureturnerbare. Begrepet «ureturnerbar» brukes gjerne om personer som myndighetene i praksis ikke klarer å returnere, for eksempel fordi hjemlandet ikke vil ta dem imot, identiteten ikke er avklart eller retur midlertidig ikke kan gjennomføres. Gruppen kan derfor ikke uten videre likestilles med alle som har utreiseplikt.
Lavere ytelser og ikke adgang til arbeid
Voksne med endelig avslag får reduserte økonomiske ytelser etter at utreisefristen er utløpt. I 2026 kan en enslig voksen i et mottak med selvhushold få inntil 3.225 kroner i måneden. Til sammenligning er den ordinære satsen for en enslig voksen med søknaden til behandling 4.241 kroner.
I mottak med kantine er satsen for voksne med endelig avslag inntil 742 kroner i måneden. De norske satsene skal dekke personlige utgifter, mens bolig og eventuelt mat kommer i tillegg.
Personer som har fått avslag på asylsøknaden, kan heller ikke få midlertidig arbeidstillatelse som asylsøker. Dermed kan mange bli stående uten lovlig adgang til ordinært arbeid, samtidig som de har svært begrensede midler og ikke vet hvor lenge situasjonen vil vare.
NOAS har tidligere pekt på at mange med endelig avslag ikke forstår hvorfor de har fått avslag eller hvilke muligheter de har videre. Organisasjonen mener det er behov for mer uavhengig veiledning i mottakene, fordi informasjonen fra mottaksansatte og advokater ofte ikke er tilstrekkelig.
Viktig forskjell mellom landene
Den danske og norske ordningen har klare forskjeller. I Danmark kan beboere på Kærshovedgård være pålagt å bo og melde seg på et bestemt senter. I Norge er mottaksoppholdet frivillig, og personer med avslag bor som hovedregel i ordinære mottak sammen med andre beboergrupper.
Likevel peker tallene på en felles utfordring: Mennesker kan bli værende i årevis i en juridisk og sosial mellomtilstand. De har ikke tillatelse til å bli, men returen skjer heller ikke.
Den danske studien viser at denne ventetiden ikke bare handler om antall måneder eller år. Den påvirker også beboernes mulighet til å planlegge, arbeide, velge bosted og opprettholde en identitet som er større enn utlendingssaken deres.
