Foto: Tony Webster
EU har forlenget den midlertidige beskyttelsen for personer fordrevet fra Ukraina til 4. mars 2028. Samtidig innfører unionen et nytt vilkår for personer som ikke allerede har slik status: De må, når det er aktuelt, dokumentere at de oppfyller sine militære forpliktelser etter ukrainsk lov.
Må bevise at militære plikter er oppfylt
Vedtaket ble gjort av EUs råd 30. juli og publisert i EUs tidende 4. august. Det slår fast at det nye vilkåret ikke skal gjelde personer som hadde midlertidig beskyttelse i et bestemt medlemsland senest 30. juli 2026, og som beholder denne statusen sammenhengende i det samme landet. Selv om vedtaket ble publisert 4. august, angir teksten at det nye vilkåret skal anvendes fra 31. juli.
Et lovlig grensepasseringsbevis eller utreisestempel i passet kan brukes som dokumentasjon. Dersom en lovlig utreise ikke kan bekreftes på denne måten, kan søkeren legge fram et offisielt dokument, på papir eller digitalt, som viser fritak fra eller oppfyllelse av militære forpliktelser. EU viser blant annet til den ukrainske appen Reserv+.
Det er søkeren selv som må legge fram dokumentasjonen. Regelen er ikke uttrykkelig avgrenset til menn i en bestemt alder. EU påpeker at også personer som normalt ikke omfattes av verneplikt, kan ha militære forpliktelser fordi de har vervet seg eller har andre oppgaver knyttet til militær virksomhet.
Beskyttelsen forlenges, men for nye søkere blir den også knyttet til Ukrainas behov for personell.
EUs råd begrunner endringen med at unionens beskyttelsespolitikk ikke skal svekke Ukrainas evne til å forsvare seg mot Russland. Nesten 4,4 millioner fordrevne fra Ukraina har midlertidig beskyttelse i EU.
Norge innførte en streng aldersregel
Norge står utenfor EU, og EU-vedtaket endrer derfor ikke automatisk den norske ordningen. Norske myndigheter innførte imidlertid en lignende innstramming flere måneder tidligere.
Menn mellom 18 og 60 år som søker om beskyttelse i Norge fra og med 5. mai 2026, er som hovedregel ikke lenger omfattet av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. De får i stedet asylsøknaden vurdert individuelt.
Det finnes unntak for menn som kan dokumentere at de er fritatt fra eller åpenbart ute av stand til militærtjeneste. Det kan også gjøres unntak for en far, verge eller et annet nært familiemedlem som skal ha omsorgen alene for medfølgende barn eller barn i Norge. Personer som blir medisinsk evakuert gjennom EUs ordning for sivil beredskap, og medfølgende pårørende, er også unntatt.
De norske dokumentasjonskravene er strenge. Ifølge Justisdepartementet er det ikke nok å vise til generelle fritaksregler for eksempelvis studenter eller bestemte yrkesgrupper. Fritaket må være individuelt, gjelde alle former for tjeneste – også ikke-stridende oppgaver – og ikke bare være kortvarig.
Den norske regelen kan derfor ramme en mann mellom 18 og 60 år selv om han reiste lovlig ut av Ukraina. EUs ordning åpner på sin side for at lovlig utreise kan være tilstrekkelig dokumentasjon på at de militære forpliktelsene er oppfylt.
Da regjeringen varslet innstrammingen, viste justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) både til press på kommunale tjenester og til Ukrainas behov.
– Vi mener også det er viktig at flest mulig blir værende i Ukraina for å bidra til forsvarskampen og holde det ukrainske samfunnet i gang, sa Aas-Hansen.
Familier kan havne i ulike spor
Regelendringene flytter grensen mellom beskyttelse og forsvarspolitikk. Siden Russlands fullskalainvasjon i 2022 har ukrainere fått en raskere og mer kollektiv behandling enn de fleste andre grupper på flukt. Nå blir tilgangen for nye søkere tydeligere knyttet til hvem ukrainske myndigheter mener skal være tilgjengelige for militære eller militærrelaterte oppgaver.
For familier kan det få store praktiske følger. En mann kan bli henvist til ordinær asylbehandling, mens ektefelle og barn fortsatt kan omfattes av kollektivordningen. Det kan gi familiemedlemmer ulike rettslige spor, forskjellig behandlingstid og større usikkerhet om framtiden.
Dokumentasjonskravene kan også bli avgjørende. I den norske ordningen må den enkelte selv dokumentere eller klart sannsynliggjøre at han omfattes av et unntak. I EU må nye søkere som har militære plikter, kunne vise at pliktene er oppfylt.
Kan fortsatt søke individuelt
Å falle utenfor kollektivordningen betyr ikke at retten til å søke beskyttelse forsvinner. I Norge skal saken behandles etter de ordinære asylreglene. Da må myndighetene vurdere om personen har en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller står i reell fare for annen alvorlig behandling ved retur.
Kravene er langt høyere enn i kollektivordningen. UDI understreker at det er «betydelig høyere krav» for å få beskyttelse på individuelt grunnlag. Regjeringen har samtidig sagt at utlendingsforvaltningens praksis viser at svært få ukrainere kvalifiserer til slik beskyttelse.
EU-vedtaket slår fast at desertering eller unndragelse fra militærtjeneste ikke i seg selv gir rett til internasjonal beskyttelse. Det utelukker likevel ikke at andre, individuelle forhold kan gi krav på vern. En søknad må vurderes konkret og i tråd med flyktningretten, menneskerettighetene og forbudet mot å sende mennesker tilbake til forfølgelse eller alvorlig overgrep.
Å miste tilgangen til kollektiv beskyttelse er ikke det samme som å miste retten til å søke asyl.
Den juridiske forskjellen er viktig. Kollektiv beskyttelse bygger på at en hel gruppe raskt får vern uten at hver enkelt må sannsynliggjøre sin egen fluktgrunn. Individuell beskyttelse krever at søkerens personlige risiko blir dokumentert og vurdert.
For dem som rammes, handler innstrammingen derfor ikke bare om hvor de kan bo. Den kan også påvirke om en familie kan holde sammen, hvilken tilhørighet de kan bygge i Europa, og om valget mellom å bli og å reise tilbake i praksis fortsatt er et fritt valg.
