Forskere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har fulgt kvinner med innvandrerbakgrunn i kvalifiseringstiltak over tid. Tirsdag 11. august tok de opp konsekvensene av regjeringens arbeidslinje under Arendalsuka.
Frykter «prekær inkludering»
HVL advarer mot at sterk vekt på rask overgang til arbeid kan gi deltakerne for kort tid til utdanning, norskopplæring og formell kvalifisering. Forskerne frykter at mange dermed presses inn i de mest usikre og dårligst betalte jobbene.
Forskningsprosjektet EQUALPART har blant annet undersøkt hvordan kvinner med innvandrerbakgrunn inkluderes i kommunale helse- og omsorgstjenester. En vitenskapelig artikkel fra prosjektet beskriver hvordan flere av kvinnene får en utsatt posisjon i arbeidslivet, preget av deltid og usikre arbeidsforhold. Forskerne bruker betegnelsen «prekær inkludering».
Spørsmålet er ikke bare om kvinnene kommer i jobb, men om arbeidet gir trygg inntekt og varig økonomisk selvstendighet.
Vil redusere ytelsene
Bekymringen kommer samtidig som regjeringen har foreslått en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger og deres familier.
Integreringsstønaden skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte. Regjeringen har opplyst at stønaden for de fleste vil gi lavere utbetalinger enn dagens ordninger, men at mottakerne skal få beholde mer av inntekten når de begynner å arbeide.
HVL-forskerne frykter på sin side at lavere ytelser og sterkere krav om aktivitet kan gjøre det vanskeligere å velge et lengre kvalifiseringsløp. Dersom deltakerne må ta den første jobben de kan få, kan veien til fagbrev, fast stilling og høyere lønn bli lengre.
Statistikken sier lite om kvaliteten på jobbene
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 65 prosent av kvinnene som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet året før, var i arbeid og/eller utdanning i november 2024. For kvinnene som hadde avsluttet programmet fem år tidligere, var andelen 60 prosent.
Blant den siste gruppen var 35 prosent bare registrert som sysselsatte, mens 13 prosent kombinerte arbeid og utdanning. Åtte prosent mottok sosialhjelp.
Krever svar om langtidseffekten
I debatten deltok professor Astrid Ouahyb Sundsbø og stipendiat Guro Aasen fra HVL sammen med statssekretær Edvin Søvik i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nav Vestlands fylkesdirektør Bjarte Hysing-Olsen og kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg kommune.
Det sentrale spørsmålet til Søvik er hvilket kunnskapsgrunnlag regjeringen har for at rask overgang til arbeid fører til varig selvforsørgelse – og ikke bare til en rask registrering som sysselsatt.
Nav og kommunene bør samtidig kunne dokumentere hva som skjer med deltakerne flere år etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet: Hvor mange har fast arbeid? Hvor mange jobber heltid? Hva tjener de, og hvor mange trenger fortsatt sosialhjelp eller andre ytelser?
Uten slike opplysninger er det vanskelig å avgjøre om integreringspolitikken skaper varig tilknytning til arbeidslivet, eller om den bidrar til å låse innvandrerkvinner fast i en lavtlønnet og utrygg del av arbeidsmarkedet.
