Foto: Governo italiano
I en felles uttalelse publisert mandag skriver Frederiksen og Meloni at de kommer fra ulike politiske leirer, men er samlet i ønsket om å «beskytte Europa».
– Vi vil ikke akseptere ukontrollert migrasjon til Europa, skriver de.
Statsministrene hevder at irregulær migrasjon har ført til mer kriminalitet, større press på offentlige tjenester og svekket tillit i befolkningen. De viser særlig til vold, narkotikahandel og seksuelle overgrep begått av personer uten lovlig opphold.
Uttalelsen viser imidlertid ikke til statistikk eller forskning som dokumenterer den generelle sammenhengen de beskriver.
Frederiksen og Meloni mener flere personer uten lovlig opphold må sendes ut, og gjentar ønsket om retursentre i land utenfor Europa. Men de mener kontroll og retur ikke er tilstrekkelig.
– Vi anerkjenner begge Europas kristne kulturarv og ønsker å beskytte den, skriver de i uttalelsen, som også er gjengitt av den danske nettavisen Pio.
De forventer at mennesker som kommer til Europa, respekterer europeiske verdier og ikke forsøker å påtvinge europeiske samfunn en levemåte statsministrene ikke ønsker.
– Respekt for lovene våre må gå hånd i hånd med respekt for europeiske verdier.
Kravet gjelder ifølge uttalelsen både personer uten lovlig opphold og de mange millionene utenlandske statsborgere som bor lovlig i europeiske land.
Må man være kristen for å høre til?
Frederiksen og Meloni sier ikke at mennesker må være kristne for å høre hjemme i Europa. De skriver heller ikke at muslimer, jøder, ateister eller mennesker med andre livssyn står utenfor det europeiske fellesskapet.
Likevel gjør koblingen mellom kristen kulturarv, integrering og strengere migrasjonspolitikk spørsmålet om tilhørighet sentralt. Statsministrene forklarer ikke hvilke konkrete «europeiske verdier» de sikter til, eller hvilke levemåter de mener innvandrere forsøker å påtvinge andre.
Retorikken kan dermed leses på minst to måter: som en henvisning til kristendommens historiske innflytelse på Europa, eller som et krav om kulturell tilpasning der kristen tradisjon får en særstilling.
EUs verdigrunnlag er bredere
Kristendommen har hatt stor betydning for europeisk historie, politikk og kultur. EUs formelle verdigrunnlag er likevel ikke definert som utelukkende kristent.
I innledningen til EU-traktaten heter det at unionen henter inspirasjon fra Europas «kulturelle, religiøse og humanistiske arv». Derfra knyttes europeiske verdier til blant annet menneskeverd, frihet, demokrati, likhet og rettsstaten.
Artikkel 10 i EUs charter om grunnleggende rettigheter beskytter samtidig alles tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Det omfatter både retten til å ha og praktisere en religion og retten til å skifte tro eller livssyn.
Langvarig samarbeid om strengere politikk
Den nye uttalelsen kommer etter flere år med samarbeid mellom Frederiksen og Meloni om europeisk migrasjonspolitikk.
I juni opplyste det danske statsministeriet at Danmark og Italia ville bruke EUs nye regelverk til å arbeide for retur- og mottakssentre i tredjeland.
Den foreløpige avtalen mellom EU-parlamentet og medlemslandene åpner mer konkret for retursentre utenfor EU for personer som ikke har rett til å oppholde seg i medlemslandene. Avtaler kan bare inngås med land som respekterer internasjonale menneskerettigheter og prinsippet om at ingen skal sendes til et sted der de risikerer forfølgelse. Enslige mindreårige skal ikke kunne sendes til slike sentre, ifølge EUs ministerråd.
Danmark og Italia sto også bak et brev undertegnet av 22 europeiske stats- og regjeringssjefer etter den kraftige økningen i grensepasseringer til den spanske enklaven Ceuta. Brevet krevde sterkere kontroll med EUs yttergrenser og raskere retur av personer uten lovlig opphold.
Når Frederiksen og Meloni nå plasserer kristen kulturarv ved siden av returpolitikk og integreringskrav, handler diskusjonen ikke lenger bare om hvor mange som skal få komme til Europa. Den handler også om hvem som anses som kulturelt hjemmehørende på kontinentet.
