Nord-irakere har fortsatt ikke generelt beskyttelsesbehov

0Shares

Den siste tidens mediefokusering på kurdere fra Nord-Irak som har hatt midlertidige oppholdstillatelser, har ledet mange til å tro at hele denne gruppen vil få innvilget vanlig oppholdstillatelse med rett til familiegjenforening. Det er ikke riktig.

UDI har imidlertid signalisert at dersom noen av de nord-irakiske kurderne som tidligere har hatt midlertidig oppholdstillatelse, på nytt søker om vanlig oppholdstillatelse, vil hver enkelt søknad bli undergitt en individuell behandling.

Hvis det foreligger spesielle humanitære forhold, vil slike søknader kunne innvilges. UDI vil ikke selv initiere behandling av slike saker. Søknader som allerede er under behandling i UDI eller i Utlendingsnemnda vil gå sin vanlige gang, heter det i følge UDI.

UDI mener fortsatt at kurdere fra Nord-Irak ikke har et generelt behov for beskyttelse. Om lag 2000 personer fra denne gruppen fikk i løpet av år 2000 en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening, etter beslutning fra Justisdepartementet som den gang hadde ansvaret for slike spørsmål. Bakgrunnen for beslutningen var at det ikke var praktisk mulig å gjennomføre tvangsmessig retur til Nord-Irak. På den annen side var det fullt mulig for kurderne å reise hjem frivillig.

Våren 2001 ble det besluttet at de midlertidige tillatelsene ikke skulle fornyes. Dersom beskyttelsesbehovet ikke var til stede, og det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn, ville søknadene om videre oppholdstillatelse bli avslått.
Denne praksisen gjelder fortsatt.

Mange av de som hadde midlertidig tillatelse ble bosatt og integrert i norske kommuner til tross for at de ikke hadde beskyttelsesbehov, mener UDI.

Det er således gitt doble signaler til denne gruppen fra myndighetenes side. UDI understreker derfor at det i vurderingen av disse sakene går et skille mellom kurdere som har hatt midlertidig oppholdstillatelse og de som er kommet senere.

Nyankomne kurdere fra Nord-Irak skal bli vurdert på vanlig måte og kan få sine søknader avslått dersom de ikke har beskyttelsesbehov, selv om de for tiden ikke kan tvangsreturneres.